Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Nord-Norge
Tlf: 777 55998
E-post: relis@unn.no
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2005; spm.nr. 851, RELIS Nord-Norge

Dato for henvendelse: 11.04.2005

  • RELIS Nord-Norge

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel

Teofyllin intravenøst ved KOLS-forverring

Dato for henvendelse: 11.04.2005

RELIS database 2005; spm.nr. 851, RELIS Nord-Norge

SPØRSMÅL: En kvinne i 60 årene med alvorlig KOLS behandles med Spiriva®, Seretide® og Atrovent®. Det har utviklet seg en praksis der hun får Aminophyllin® (teofyllin) 300 mg intravenøst ved forverring. Pasienten har god effekt i mer enn 12 timer av en enkeltdose, får lettere opp ekspektorat og blir lettere i pusten. Objektivt observeres en nedgang i respirasjonsfrekvens fra ca 18 til 14 og økning i puls. Behandlingen gis av lege i gjennomsnitt en gang per uke, og er dermed relativt ressurskrevende.

Spørsmålet er om dette er den mest adekvate behandlingen. Pasienten mener hun har forsøkt teofyllinpreparat peroralt uten å oppleve den samme gode effekten. Vil rektal administrasjon ha like god virkning som intravenøs bruk? Er intravenøs teofyllinbehandling å anbefale ved KOLS-eksaserbasjoner?

SVAR: Metylxantiner (blant annet teofyllin) gir en rekke effekter som kan tenkes å være gunstige hos pasienter med stabil kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS), blant annet bronkodilatasjon, immunmodulering og bronkoproteksjon (1). Trolig påvirkes diafragma, ciliefunksjon, sentralt regulert hypoventilasjon og kapillærlekkasje i gunstig retning (2).

Teofyllin har et smalt terapeutisk vindu, det vil si at toksisk serumkonsentrasjon ikke er mye høyere enn minste effektive konsentrasjon. Det er store individuelle variasjoner i farmakokinetikk med mulighet for at metabolismen mettes selv ved terapeutiske doser. Ved metning vil små økninger i dosen gi uforholdvis stor økning i serumnivå med fare for akutt toksisitet. Ved parenteral bruk skal dosen settes langsomt, og en må være meget oppmerksom på tegn på overdosering (kvalme, oppkast, diaré, uro, skjelvinger, hyperventilering, arytmier, hypotensjon og kramper) (3).

Randomiserte, kontrollerte studier av metylxantin ved akutt forverring av KOLS har så langt vært små og har vist motstridende resultater. En Cochraneanalyse som inkluderte 4 placebokontrollerte studier med i alt 169 pasienter viste at metylxantin ikke påvirket obstruktivitet (FEV1) etter to timer. En forbigående effekt etter tre dager ble påvist. Det ble poengtert at reduksjon i antall sykehusinnleggelser og reduksjon i lengde av sykehusopphold ble oppveid av et økt antall eksaserbasjoner etter en uke, men statistisk signifikans ble ikke påvist for noen av disse parametrene. Sammenlignet med placebo gav behandlingen signifikant mer kvalme og oppkast. Cochrane anbefaler ikke metylxantiner ved KOLS-eksaserbasjoner (4). Ved akutt astma hos voksne gir ikke intravenøst teofyllin bedre effekt enn beta-2-agonister (5).

Teofyllinklyster absorberes godt, og gir en tilsvarende effekt som intravenøs administrasjon med 15 til 30 minutters forsinkelse (3). Teofyllin rektalløsning/suppositorier markedsføres ikke i Norge, men er tilgjengelig på registreringsfritak. Alternativt kan injeksjonsvæsken settes ved hjelp av rektalsonde. Når det gjelder teofyllin peroralt er biotilgjengeligheten meget god. I Norge markedsføres bare depottabletter, og disse er lite aktuelle i akuttsituasjoner. Teofyllinpreparater som ikke er depotformulerte (for eksempel mikstur) vil gi forsinket, men tilsvarende effekt som intravenøs administrasjon (3).

I følge de gjeldende retningslinjer fra WHO/Global Initiative for Chronic Obstructive Lung Disease (GOLD) er teofyllin effektivt ved KOLS, men inhalasjonbehandling med andre bronkodilaterende midler er å foretrekke på grunn av toksisiteten (6). Avdelingsoverlegen ved lungeavdelingen ved Universitetssykehuset Nord-Norge anbefaler ikke bruk av teofyllin rutinemessig, og bekrefter at bruken av teofyllin parenteralt langt overgår det dokumentasjonen tilsier (7).

Konklusjon
Tilgjengelig dokumentasjon gir ikke grunn til å anbefale teofyllin ved KOLS-eksaserbasjoner. Effekten er ikke dokumentert bedre enn placebo, og det er betydelig fare for toksisitet. Nytten av behandlingen må alltid vurderes opp mot faren for overdosering. Teofyllin peroralt eller rektalt har meget god biotilgjengelighet, tilnærmet som ved intravenøs behandling, men effekten inntrer 15-30 minutter senere. Inhalasjonsbehandling med bronkolytika er førstevalg ved forverring av KOLS. Tradisjonen for å bruke teofyllin ved akutt obstruktivitet ser ut til å være så sterk at dokumentasjon og gjeldende retningslinjer ikke har ført til vesentlig endring av praksis.

Referanser
  1. 1. Peleman RA et al. Therapeutic activities of theophylline in chronic obstructive pulmonary disease. Clin Exp Allergy 1998; 28(suppl 3): 53-6.
  2. 2. Weinberger M, Hendeles L. Theophylline in asthma. N Engl J Med 1996; 334: 1380-8.
  3. 3. Klasco RK (Ed): Theophylline (Drug Evaluation). DRUGDEX® System (electronic version). Thomson MICROMEDEX, Greenwood Village, Colorado, USA. Available at: http://www.thomsonhc.com (14.04.2005).
  4. 4. Barr RG et al. Methylxanthines for exacerbations of chronic obstructive pulmonary disease. Cochrane Database Syst Rev. 2003; 2: CD002168.
  5. 5. Parameswaran et al. Addition of intravenous aminophylline to beta2-agonists in adults with acute asthma. Cochrane Database Syst Rev. 2000; 4: CD002742.
  6. 6. http://www.goldcopd.com/pg2004clean.pdf (Lest 14.04.2005)
  7. 7. Overlege professor dr. med. Ulf Aasebø, lungeavdelingen, Universitetssykehuset Nord-Norge pers. medd. 19.04.2005.