Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Nord-Norge
Tlf: 777 55998
E-post: relis@unn.no
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2005; spm.nr. 868, RELIS Nord-Norge

Dato for henvendelse: 28.04.2005

  • RELIS Nord-Norge

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel

Cipramil® og alkohol under graviditet

Dato for henvendelse: 28.04.2005

RELIS database 2005; spm.nr. 868, RELIS Nord-Norge

SPØRSMÅL: En kvinne har brukt Cipramil® (citalopram) 60 mg i flere år. Hun har bulimi og i tillegg et alkoholproblem, og har drukket gjennomsnittlig åtte flasker vin per uke. Det er nå påvist at hun er gravid (uke 20), og hun sier selv at hun sluttet å drikke rundt uke 9. Legen ønsker informasjon om risiko for fosterskade, samt hvilke symptomer man kan forvente hos det nyfødte barnet.

SVAR: Citalopram
RELIS har tidligere utredet bruk av citalopram under graviditet (1-3 vedlagt). Konklusjonen i disse utredningene er at det foreligger begrenset dokumentasjon på bruk av citalopram under graviditet, men at tilgjengelige data ikke tyder på økt risiko for fosterskadelige effekter. Ulike selvbegrensende symptomer (seponeringssymptomer/adaptasjonsforstyrrelser) hos nyfødte kan forekomme ved bruk av SSRI sent i svangerskapet, men insidensen av slike komplikasjoner er ikke endelig klarlagt.

Etanol
Omfattende kronisk alkoholmisbruk under graviditet kan føre til føtalt alkoholsyndrom (FAS), som karakteriseres av kraniofaciale defekter/dysmorfe ansiktstrekk, intrauterin og postnatal veksthemming, redusert psykomotorisk og intellektuell utvikling, samt ulike større og mindre abnormaliteter (4-9). Hjerte- og/eller renogenitale defekter, samt hemangiom er sett hos omlag halvparten av pasientene med FAS (4). Hvor mye alkohol som må inntas før det er risiko for FAS varierer noe mellom ulike kilder. En kilde angir at syndromet vanligvis observeres ved daglig maternalt inntak på 60-75 ml etanol eller mer, mens en annen kilde angir at det daglige inntaket må være minimum 90-120 ml etanol (4,9). In utero eksponering ovenfor lavere etanolnivå er assosiert med flere fosterskadelige effekter, inkludert enkelte komponenter av FAS og mildere former for nevrologisk påvirkning og oppførselsavvik (4-9). Lav kroppsvekt har vært assosiert med daglig alkoholinntak tilsvarende 30 ml etanol (4). Den aktuelle kvinnen har i gjennomsnitt inntatt omlag 100 ml etanol per dag. Det finnes ingen kjent grense for hva som er et trygt inntak av alkohol under svangerskap, noe som også en bakgrunn for den generelle anbefalingen om total avholdenhet under svangerskapet (5,8).

Føtalt alkoholsyndrom er ikke bare begrenset til barneårene. De karakteristiske dysmorfe ansiktstrekkene reduseres ofte med årene, mens de nevrologiske defektene vedvarer inn i voksenlivet (5,6).

Komplett føtalt alkoholsyndrom forekommer hos omlag 6 % av barna hvis mødre har hatt omfattende alkoholmisbuk under svangerskapet, men både høyere og lavere insidenser er angitt (4-6). Risikoen er trolig større dersom moren har alvorlig kronisk misbruk under graviditeten, og spesielt dersom kvinnen fra før har født et barn med slike symptomer. Mindre alvorlige alkoholrelaterte fosterskadelig effekter forkommer oftere enn føtalt alkoholsyndrom, men frekvensen varierer mellom ulike studier. De fosterskadelige effektene ser ut til å være mindre alvorlige dersom kvinnen slutter å drikke tidlig i svangerskapet (5). En studie sammenlignet mental utvikling hos 20 barn eksponert for alkohol i første trimester (gruppe 1) med 20 barn eksponert i første og andre trimester (gruppe 2) og 20 barn eksponert gjennom hele svangerskapet (gruppe 3). Barna som var eksponert gjennom hele svangerskapet skåret dårligere både på test for mental utvikling (Beyley Mental scale) og test for språkutvikling (Reynell Verbal Comprehension scale) sammenlignet med barna som bare var eksponert i første trimester. Forfatterne fant en prosentvis økning fra gruppe 1-3 med hensyn til antall barn som hadde subnormal mental og språklig utvikling. Tilsvarende ble komplett føtalt alkoholsyndrom eller føtale alkoholeffekter (definert med oppfyllelse av to av tre kriterier på FAS) sett hos ett (5 %) av barna i gruppe 1, hos fire (20 %) av barna i gruppe 2 og hos 15 (75 %) av barna i gruppe 3 (10).

En studie (N=595) som undersøkte effekten av maternalt alkoholmisbruk under ulike deler av svangerskapet fant en sammenheng mellom alkoholmisbruk under de to første månedene av svangerskapet og intrauterin veksthemming og mindre fysiske misdannelser. Alkoholmisbruk i løpet av de siste syv månedene var ikke assosiert med slike effekter. Det er motstridende opplysninger om risikoen for veksthemming reduseres dersom alkoholmisbruket reduseres i løpet av andre og tredje trimester (4,7).

Noen studier har vist økt risiko for spontanabort og dødfødsel ved maternalt alkoholmisbruk, mens andre studier ikke har vist en slik sammenheng. En studie med 616 kvinner som spontanaborterte fant en sammenheng mellom inntak av mer enn 30 ml etanol to ganger i uken og spontanabort i andre trimester (4,5,7).

Forbigående abstinenssymptomer som tremor, hypertoni og irritabilitet er observert hos nyfødte hvis mødre kronisk misbrukte alkohol på slutten av svangerskapet (4,5).

En artikkel nylig publisert i Tidsskrift for den norske Lægeforening angir kriterier for diagnosen føtalt alkoholsyndrom, og understreker viktigheten av tidlig identifisering av barn med alkoholskader for å legge forholdene til rette slik at barnet får en best mulig utvikling (8).

RELIS har ikke undersøkt risikoen for fosterskade som følge av morens bulimi.

Konklusjon
Det foreligger begrenset dokumentasjon på bruk av citalopram under graviditet, men tilgjengelige data tyder ikke på økt risiko for fosterskadelige effekter. Ulike selvbegrensende symptomer (seponeringssymptomer/adaptasjonsforstyrrelser) hos nyfødte kan forekomme ved bruk av SSRI sent i svangerskapet, men insidensen av slike komplikasjoner er ikke endelig klarlagt. Som ved enhver bruk av legemidler under svangerskapet bør fordeler vurderes opp mot mulig risiko for fosterskadelige effekter, og laveste effektive dose bør brukes.

Kronisk høyt alkoholforbruk under graviditet kan gi et spekter av defekter kalt føtalt alkoholsyndrom, men moderat misbruk er også assosiert med fosterskadelige effekter, inkludert veksthemming. Høyt forbruk i løpet av svangerskapets to første måneder er spesielt assosiert med økt risiko for fosterskade, men det ser ut til at graden av skade kan reduseres dersom moren klarer å redusere inntaket/slutte å drikke i løpet av svangerskapet.

Referanser
  1. 1. RELIS database 2005; spm.nr. 3109, RELIS Vest. (www.relis.no)
  2. 2. RELIS database 2005; spm.nr. 3134, RELIS Vest. (www.relis.no)
  3. 3. RELIS database 2005; spm.nr. 3177, RELIS Vest. (www.relis.no)
  4. 4. Briggs GG et al, editors. Drugs in Pregnancy and Lactation. A Reference Guide to Fetal and Neonatal Risk 2002; 6th ed.: 510-6.
  5. 5. Klasco RK (Ed): Teratogenic Information System. Alcohol. REPRORISK® System (electronic version). Thomson MICROMEDEX, Greenwood Village, Colorado, USA. Available at: http://www.thomsonhc.com (29.04.2005).
  6. 6. Klasco RK (Ed): Reprotox. Ethanol. REPRORISK® System (electronic version). Thomson MICROMEDEX, Greenwood Village, Colorado, USA. Available at: http://www.thomsonhc.com (29.04.2005).
  7. 7. Drugline database (Sverige) 2000; spm.nr. 17572.
  8. 8. Lægreid LM et al. Fosterskade ved alkoholbruk i svangerskapet. Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125(4): 445-7.
  9. 9. Klaassen CD, editor. Casarett & Doull's Toxicology 1996; 5th ed.: 304-5.
  10. 10. Autti-Rämö I et al. Mental development of 2-year-old children exposed to alcohol in utero. J Pediatr 1992; 120: 740-6.