Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Nord-Norge
Tlf: 777 55998
E-post: relis@unn.no
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2005; spm.nr. 991, RELIS Nord-Norge

Dato for henvendelse: 17.10.2005

  • RELIS Nord-Norge

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel

Behandling av alvorlig astma under graviditet

Dato for henvendelse: 17.10.2005

RELIS database 2005; spm.nr. 991, RELIS Nord-Norge

SPØRSMÅL: Lege lurer på hva som er retningslinjene for behandling av akutt forverring av alvorlig astma i svangerskapet. Er det enkelte legemidler som må unngås, eller er det viktigste å behandle astmaanfallet?

SVAR: Astma i svangerskapet
Astma er en av de vanligste sykdommene som skaper problemer i forhold til graviditet. Dersom den ikke behandles, kan astma representere en betydelig trussel for både mor og barn i form av blant annet økt maternal, føtal og neonatal mortalitet. Riktig behandling kan imidlertid minimere denne risikoen (1).

Legemidler
Beta-2-agonister
RELIS har tidligere utredet bruk av beta-2-agonister svangerskapet. Det konkluderes med at det ikke ser ut til å være spesiell risiko knyttet til behandling med kort- og langtidsvirkende beta-2-agonister i normale terapeutiske doser (2).

Glukokortikoider (inhalasjon)
RELIS har tidligere utredet bruk av glukokortikoider i svangerskapet. Det konkluderes også her med at det ikke ser ut til å være spesiell risiko knyttet til behandling med inhalasjonssteroider i normale terapeutiske doser (2).

Glukokortikoider (systemisk)
I en tidligere RELIS utredning konkluderers det med at systemisk tilførte kortikosteroider ikke ser ut til å utgjøre noen stor teratogen risiko. Det er imidlertid funnet en liten men statistisk signifikant økt risiko for leppe-ganespalte etter eksponering i første trimester (3). I det svenske Medicinska Födelseregistret er det registrert 2721 barn, med mødre som har brukt systemisk glukokortikoidbehandling. Hundre barn hadde misdannelser (3,7 %), noe som er normal frekvens. Åtte prosent var født for tidlig, mens fem prosent hadde lav fødselsvekt. Det er uklart hvorvidt dette er et resultat av legemiddelbruk eller underliggende sykdom (4).

Teofyllin
Det anbefales forsiktighet i forhold til bruk av teofyllin tidlig i svangerskapet. I det svenske Medicinska Födelseregistret er det registrert 186 barn, med mødre som har brukt teofyllin tidlig i svangerskapet. Ti av barna hadde missdannelser (5,4 %), noe som er høyere enn forventet (4). En kilde anbefaler imidlertid teofyllin som første valg innen bronkodilatorterapi ved graviditet (5).

Antikolinergika
Inhanlasjonsbehandling med ipratropium i svangerskapet, er mest sannsynlig ikke forbundet med økt risiko for fosterskader. I det svenske Medicinska Födelseregistret er det registrert 157 barn, med mødre som oppgir å ha brukt ipratropium tidlig i svangerskapet. Åtte barn hadde missdannelser (5,1 %). Tretten barn (8,8 %) var for tidlig fødte og åtte (5,4 %) hadde lavere fødselsvekt en normalt. Dette er trolig et resultat av underliggende sykdom (4).

Leukotrienantagonister
RELIS har tidligere utredet bruk av montelukast i svangerskapet. Det konkluderes med at det er lite trolig at bruk under graviditet medfører økt risiko for fosterskader, men at dette ikke kan utelukkes på grunn av begrenset datamateriale (6). En kilde hevder at behandling med montelukast bør unngås tidlig i svangerskapet. Det er lite trolig at maternal bruk av legemidlet øker risikoen for fosterskader, men i og med at det er erfaringene angående bruk i svangerskapet er begrenset, bør forsiktighet utvises ved bruk (4).

Valg av legemidler ved astma
Utilfredsstillende kontroll av astma i svangerskapet er assosiert med dårlige prognoser for både mor og barn. Legemidler bør ikke holdes tilbake når nytte overveier risiko uavhengig av risikokategori. Aggressiv behandling av astma i svangerskapet følger derfor de samme retningslinjene som for ikke-gravide pasienter. En kilde anbefaler glukokortikoider (systemisk), beta-2-agonister (inhalasjon) og antikolinergika (inhalasjon) som grunnpilarer i behandlingen av akutt alvorlig astma. Teofyllin og leukotrienantagonister anbefales som andrevalg (7).

Konklusjon
Risikoen ved en dårlig kontrollert astma vil i de fleste tilfeller være større enn risikoen ved behandling med legemidler, noe som tilsier valg av den behandlingen som gir best kontroll av mors astma. Aggressiv behandling av astma i svangerskapet følger derfor de samme retningslinjene som for ikke-gravide pasienter.

Referanser
  1. 1. Schatz M, Dombrowski M et al. Outcomes of pregnancy in asthmatic women. Immunol Allergy Clin North Am 2000; 20(4): 715-26.
  2. 2. RELIS database 2005; spm.nr. 2656, RELIS Sør. (www.relis.no)
  3. 3. RELIS database 2004; spm.nr. 782, RELIS Nord-Norge. (www.relis.no)
  4. 4. Janusinfo - Läkemedel och fosterskador. (www.janusinfo.se) (søk: 25.10.2005).
  5. 5. Briggs GG, Freeman RK et al, editors. Drugs in pregnancy and lactation. A reference guide to fetal and neonatal risk 2005; 7th ed.: 1343-6.
  6. 6. RELIS database 2004; spm.nr. 1332, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no)
  7. 7. Siddiqui AK, Gouda H et al. Ventilator Strategy for Status Asthmaticus in Pregnancy: A Case-Based Review. J Asthma 2005; 42: 159-62.