Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Sør-Øst
Tlf: 23 07 55 00
Telefontid: 08:30 - 16:00 hverdager.
E-post: relis@ous-hf.no
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2011; spm.nr. 1016, RELIS Sør-Øst

Dato for henvendelse: 10.11.2011

  • RELIS Sør-Øst

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel

Legemidler som årsak til nattesvette

Dato for henvendelse: 10.11.2011

RELIS database 2011; spm.nr. 1016, RELIS Sør-Øst

SPØRSMÅL: En kvinne tidlig i 40-årene bruker lamotrigin (Lamictal) 150 mg + 250 mg, escitalopram (Cipralex) 15 mg, perfenazin (Trilafon) 4+4 mg, mirtazapin (Remeron) 30 mg, zolpidem (Stilnoct) 10 mg og p-pille som består av etinyløstradiol og noretisteron (Synfase). Hun har tidligere hatt forstyrrelse av tyroideafunksjonen ved bruk av litium (Lithionit), men etter seponering har stoffskifteprøvene normalisert seg. Det aktuelle er at pasienten plages av uttalt nattesvette i en slik grad at hun må skifte dyne i løpet av natten. Finnes det en interaksjon mellom p-pillen og de andre medisinene som kan forklare dette? Kan mirtazapin kombinert med de andre legemidlene være årsaken? Finnes det andre forklaringer?

SVAR: Ulike årsaker til nattesvette
Det bør samtales med pasienten omkring sovesituasjon med tanke på dynevalg, bekledning, romtemperatur og samsoving og om dette kan bidra til nattesvetten. Andre årsaker kan være bl.a. infeksjoner, menopause, hypertyreose eller andre endokrine sykdommer, legemiddelbruk, nevrologiske årsaker, malignitet (spesielt lymfom og lymfoproliferative sykdommer) og idiopatisk hyperhidrose. Ved disse årsakene er ikke økt svettetendens nødvendigvis begrenset til kun nattestid. Det anbefales at ikke-medikamentelle årsaker ekskluderes anamnestisk (1,2).

Legemidler som kan gi økt svettetendens
Mange ulike legemidler kan gi økt svettetendens. En tidsmessig sammenheng mellom oppstart med et nytt medikament og start av symptomer øker sannsynligheten for at legemiddelet er årsaken. Blant annet ulike antidepressiva (SSRI, TCA og de nyere midlene venlafaksin og bupropion), febernedsettende legemidler, triptaner, kolinerge agonister, sympatomimetika, ulike hormonpreparat samt legemidler som kan gi hypoglykemi kan gi økt svettetendens eller såkalt flushing. Blant disse legemidlene er muligens antidepressiva den legemiddelgruppen som gir høyest forekomst av økt svettetendens (2). Ved bruk av escitalopram er økt svettetendens vanlig med en insidens mellom 3-8 % (3). Bivirkninger er vanligst de første ukene etter oppstart med SSRI og avtar vanligvis i intensitet og frekvens ved fortsatt behandling (4,5). Den økte svettetendensen er av en generell art, men ofte er pasienter mer bevisst på nattesvette. I alvorlige tilfeller kan den økte svettetendensen være nok til at legemiddelet seponeres (2). Det finnes også enkelte rapporter på at perfenazin og lamotrigin kan gi henholdsvis økt perspirasjon og flushing (5,6). En annen kilde angir at økt svettetendens har vært rapportert mindre vanlig ved bruk av zolpidem (7).

Interaksjoner mellom legemidlene
Ved søk i interaksjonsdatabaser fremkommer det at bruk av p-piller av kombinasjonstypen kan gi redusert serumkonsentrasjon av lamotrigin og bruk av flere CNS-depressiva kan ha additiv effekt (8-10). En kilde hevder at samtidig bruk av p-piller og mirtazapin kan redusere konsentrasjonen av sistnevnte (10).

Konklusjon
Det finnes mange ulike årsaker til nattesvette, alt fra det trivielle til alvorlige tilstander. En grundig anamnese vil kunne bidra til å sannsynliggjøre eller utelukke årsaker. Det finnes mange ulike legemidler som kan forårsake økt svettetendens. Av legemidlene pasienten bruker, er det best dokumentasjon for at escitalopram kan gi økt svettetendens, og dette er en relativt vanlig bivirkning. Sparsom dokumentasjon foreligger også for lamotrigin, perfenazin og zolpidem. Reseptfrie antipyretika kan forårsake svetting og må også has i mente. Det er ikke funnet relevante interaksjoner mellom legemidlene pasienten bruker i forhold til det aktuelle.

Referanser
  1. 1. Norsk elektronisk legehåndbok. Hyperhidrose. http://www.legehandboka.no/ (04. november 2011).
  2. 2. Smetana GW. Approach to the patient with night sweats. In: UpToDate. http://www.uptodate.com/ (Sist oppdatert: 15. november 2010).
  3. 3. Klasco RK, editor. Escitalopram (Drug Consult). Micromedex. http://www.thomsonhc.com/ (09. november 2011).
  4. 4. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Cipralex. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 14. februar 2011).
  5. 5. Aronson JK, editor. Meyler's side effects of drugs: Psychiatric drugs 2009: 53.
  6. 6. Klasco RK, editor. Perphenazine (Drug Consult). Micromedex. http://www.thomsonhc.com/ (09. november 2011).
  7. 7. Klasco RK, editor. Lamotrigine (Drug Consult). Micromedex. http://www.thomsonhc.com/ (09. november 2011).
  8. 8. McEvoy GK, editor. Zolpidem tartrate. The AHFS Drug Information 2011. http://www.medicinescomplete.com/ (10. november 2011).
  9. 9. Spigset O, redaktør. Drug Information Database (DRUID) http://www.interaksjoner.no/ (04. november 2011).
  10. 10. Baxter K, editor. Stockleys Drug Interactions. http://www.medicinescomplete.com/ (04. november 2011).
  11. 11. Lexi-Interact in Lexicomp. http://www.helsebiblioteket.no/ (04. november 2011).