Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Sør-Øst
Tlf: Se øverst til høyre
E-post: relis@ous-hf.no
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2011; spm.nr. 1085, RELIS Sør-Øst

Dato for henvendelse: 29.11.2011

  • RELIS Sør-Øst

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel

Daglig konsum av vin og warfarin, ev. ASA

Dato for henvendelse: 29.11.2011

RELIS database 2011; spm.nr. 1085, RELIS Sør-Øst.

SPØRSMÅL: En kvinne, 65 år, ikke-røyker, tidligere frisk med unntak av astma og velregulert hypertensjon. Hun har ikke andre tegn på hjertekarsykdom. Kvinnen har i flere år drukket en halv flaske vin daglig og ønsker å fortsette med det. Det er ingen tegn på alkoholskade. Hun fikk for noen måneder siden påvist atriflimmer. Indremedisiner fant ikke tegn til hjertesvikt. Ultralyd av hjertet var normalt, og han anbefalte Marevan (warfarin). Hun har CHADS2=1. Pasienten tar medisinen som foreskrevet, og INR er hele tiden i terapeutisk område. Hun kommer nå med spørsmål om hun ikke istedet kan få ASA fordi det er besværlig med INR-kontrollene. Hun vil ikke slutte med vin. Lege spør om hvilket råd han bør gi, og om samtidig bruk av warfarin og 1/2 flaske vin daglig gir økt eller redusert risiko for hjerneslag.

SVAR: I følge de nasjonale retningslinjene bør pasienter med atrieflimmer og moderat risiko for tromboemboliske komplikasjoner (CHADS2=1) få antitrombotisk behandling, enten antikoagulasjon eller platehemmende behandling (1). Den årlige risikoen for hjerneinfarkt ved atrieflimmer er 5%. Hos pasienter med atrieflimmer forebygger warfarin hjerneinfarkt mer effektivt enn ASA. Når det gjelder primærforebygging, er antall pasienter som må behandles i ett år for å forhindre ett hjerneinfarkt (number needed to treat- NNT) 37 for warfarin og 67 for ASA (1).

Høyt alkoholforbruk kan utløse atrieflimmer. En studie har vist at kvinner med et inntak på over 18 enheter per uke hadde økt risiko for nyoppstått atrieflimmer (2). Dersom kvinnen drikker 1/2 flaske vin daglig (dvs. 3 enheter) inntar hun ca. 21 enheter i uken. I følge norske veiledende retningslinjer har kvinner som bruker mer enn 14 enheter alkohol i uken høy risiko for helseskader (3).

Antikoagulasjonsmidler og alkohol
Den ønskede virkningen av slike medikamenter kan forsterkes av alkohol i en slik grad at man får økt blødningstendens. Dette øker risikoen bl.a. for spontane blødninger, noe som kan være en alvorlig komplikasjon (4). Stort inntak av alkohol øker risikoen for alle typer av hjerneslag og særlig blødninger, men det er kontroversielt om moderat forbruk beskytter. En metaanalyse indikerer at et moderat alkoholforbruk (1-2 enheter alkohol per døgn for menn, 1 enhet alkohol per døgn for kvinner) kan redusere risiko for hjerneinfarkter sammenlignet med total avholdenhet (5).

UpToDate nevner at det for pasienter med CHADS2=1 som har høy risiko for blødning, kan vurderes å gi ASA i stedet for antikoagulasjon. Alkohol nevnes i denne sammenheng som en risikofaktor (6). Dersom kvinnen skulle velge å bruke ASA i stedet for warfarin bør hun også gjøres oppmerksom på at en kombinasjon med ASA og regelmessig bruk av etanol over tid også øker risiko for ventrikkelerosjoner og -blødning (7).

Konklusjon
I primærforebygging av hjerneslag er warfarin mer effektivt enn ASA. Inntak av en halv flaske vin daglig kombinert med warfarin, vil sannsynligvis gi økt risiko for hjerneblødning. Dersom kvinnen skulle velge å bruke ASA i stedet for warfarin bør hun gjøres oppmerksom på at en kombinasjon med ASA og regelmessig bruk av etanol over tid øker risiko for ventrikkelerosjoner og -blødning.

Referanser
  1. 1. Helsedirektoratet. Nasjonale retningslinjer for behandling og rehabilitering ved hjerneslag. 4.2.2.1 Atrieflimmer. http://www.helsebiblioteket.no/Retningslinjer/Hjerneslag/Sekundarforebygging/Antitrombotisk+behandling/Kardial+embolikilde/Atrieflimmer
  2. 2. Ariansen I, Reims HM et al. Impact of alcohol habits and smoking on the risk of new-onset atrial fibrillation in hypertensive patients with ECG left ventricular hypertrophy: The Life Study. Blood Pressure 2011; Early online 1-6.
  3. 3. Norsk elektronisk legehåndbok. Alkohol, overforbruk. http://www.legehandboka.no/ (20. oktober 2011).
  4. 4. Sosial og Helsedirektoratet. Alkohol og legemidler. (publisert 01.2003). http://www.helsedirektoratet.no/vp/multimedia/archive/00001/IS-1075_1889a.pdf
  5. 5. Helsedirektoratet. Nasjonale retningslinjer for behandling og rehabilitering ved hjerneslag. 4.8.3 Alkohol. http://www.helsebiblioteket.no/Retningslinjer/Hjerneslag/Sekundarforebygging/Levevaner/Alkohol
  6. 6. Manning WJ, Singer DE et al. Antithrombotic therapy to prevent embolization in nonvalvular atrial fibrillation. In: UpToDate. http://www.uptodate.com/ (Sist oppdatert: 12. oktober 2011).
  7. 7. Spigset O, redaktør. Drug Information Database (DRUID) http://www.interaksjoner.no/ (29. november 2011).