Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Sør-Øst
Tlf: 23 07 55 00

Ikke tilgjengelig på telefon pga koronavirus inntil videre
- ta kontakt via e-post!

E-post: relis@ous-hf.no
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2011; spm.nr. 1141, RELIS Sør-Øst

Dato for henvendelse: 13.12.2011

  • RELIS Sør-Øst

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel

Infliksimab, mesalazin og sædkvalitet

Dato for henvendelse: 13.12.2011

RELIS database 2011; spm.nr. 1141, RELIS Sør-Øst

SPØRSMÅL: Spørsmålet gjelder en mann med psoriasisartritt og colitt (Crohns eller ulcerøs colitt). Han bruker etanercept (Enbrel), men skal bytte til infliksimab (Remicade) og mesalazin (Pentasa). Påvirker legemiddelbruken sædkvaliteten negativt dersom han skulle få et ønske om å få barn? Er det nødvendig å seponere legemidlene 3 måneder før ønsket befruktning? Spørsmålsstiller har funnet to relevante utredninger i RELIS-databasen, men ønsker oppdatert informasjon vedrørende legemidlene.

SVAR: Legemidler og sædkvalitet
Legemidler sies å ha reproduksjonstoksiske effekter dersom de i epidemologiske undersøkelser eller i dyreforsøk har vist å gi fosterskade og/eller redusert fertilitet. Hos mannen tar spermatogenesen (dannelsen og modningen av befruktningsdyktige sædceller) opp mot 10 uker (1), og i denne perioden kan sædcellene bli påvirket av legemidler ved eksponering.

Infliksimab og mannlig fertilitet
Det vises til tidligere RELIS-utredning som er kjent for spørsmålsstiller. Små studier har vist redusert sædkvalitet hos menn som fikk infliksimab, men det er usikkert om dette hadde noen klinisk signifikans (2, vedlegges). Det er gjort et oppdatert søk etter primærlitteratur i PubMed uten nye relevante funn. I WHOs internasjonale bivirkningsdatabase* er det per i dag 9 rapporter på unormale sædanalyser eller mannlig infertilitet assosiert med infliksimab, men i kun én av disse rapportene har mulig årsakssammenheng blitt vurdert (3).

Mesalazin og mannlig fertilitet
Det vises til tidligere RELIS-utredning som er kjent for spørsmålsstiller og som bl.a. omfatter data på fertilitet kjent fra dyreforsøk (4, vedlegges). Ved søk i PubMed finnes det ingen nye studier av mannlig fertilitet etter mesalazinbruk, men det finnes en noe eldre kasusrapport på redusert sædkvalitet påvist under pågående bruk av mesalazin 3 g daglig per os. I det aktuelle tilfellet bedret sædkvaliteten seg månedene etter seponering, men ble redusert når pasienten ble gjeninnsatt på mesalazin grunnet forverring av grunnsykdommen (5). Ved søk i WHOs internasjonale bivirkningsdatabase* er det per i dag 13 rapporter på unormale sædanalyser eller mannlig infertilitet assosiert med mesalazin. Også i dette tilfellet har mulig årsakssammenheng blitt vurdert i kun én rapport (2).

*) WHO understreker at datauttrekk fra bivirkningsdatabasen ikke representerer WHOs offisielle syn og at data ikke er homogene med tanke på innsamling gjennom spontanrapporteringssystemet. Opplysningene kan ikke brukes for å dokumentere sammenheng mellom det aktuelle legemiddelet og bivirkningen eller til å vurdere frekvens av bivirkningen.

Konklusjon
Det foreligger meget sparsomt med data vedrørende redusert mannlig fertilitet ved bruk av infliksimab og mesalazin, og dette gjør det vanskelig å si noe sikkert om den type risiko ved bruk av legemidlene. Det finnes dermed heller ikke sikre holdepunkter for å si at legemidlene skal seponeres tre måneder før ønsket befruktningstidspunkt for å unngå legemiddelpåvirkning av sædcellene som dannes i denne perioden. Det er derimot rimelig å anta at dersom ikke graviditet oppnås innen rimelig tid kan spermieundersøkelse utføres som ledd i utredning. Ved nedsatt sædkvalitet kan legemidlene forsøkes seponert dersom grunnsykdommen tillater dette.

Referanser
  1. 1. Sand O, Sjaastad Ø el al, editors. Menneskets fysiologi 2001; 1st ed.: 527.
  2. 2. RELIS database 2010; spm.nr. 2140, RELIS Nord-Norge. (www.relis.no/database).
  3. 3. Verdens Helseorganisasjon (WHO). Bivirkningsdatabase, søk 12. desember 2011.
  4. 4. RELIS database 2004; spm.nr. 540, RELIS Øst. (www.relis.no/database).
  5. 5. Chermesh I, Eliakim R. Mesalazine-induced reversible infertility in a young male. Dig Liver Dis 2004; 36(8): 551-2.