Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Sør-Øst
Tlf: 23 07 55 00

Telefon er bemannet:
mandag-fredag kl. 10-15

E-post: relis@ous-hf.no
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2019; spm.nr. 11959, RELIS Sør-Øst

Dato for henvendelse: 27.09.2019

  • RELIS Sør-Øst

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

Ototoksiske legemidler, gjennomgang av medisinliste

Dato for henvendelse: 27.09.2019

RELIS database 2019; spm.nr. 11959, RELIS Sør-Øst

SPØRSMÅL: Lege ønsker hjelp av RELIS til gjennomgang av en medisinliste med tanke på ototoksiske legemidler.

De aktuelle legemidlene er: Levaxin (levotyroksin), Nexium (esomeprazol), Alvesco (ciklesonid), folsyre, Livostin (levokabastin), Airomir (salbutamol), Aerius (desloratadin) og Furix (furosemid).

SVAR: Oppsummering
Furosemid er et kjent ototoksisk legemiddel. Dette har vanligvis vært assosiert med rask administrasjon av høye doser legemiddel, pasienter med nyresvikt eller behandling med flere ototoksiske legemidler. Det er også rapportert om ørebivirkninger ved behandling med esomeprazol, ciklesonid og salbutamol, men hvor relevant dette er for pasienten i dette tilfellet er usikkert.

Bakgrunn
Det er ikke funnet informasjon om at levotyroksin, folsyre, levokabastin eller desloratadin er ototoksiske legemidler. Det er heller ikke funnet rapporter om andre former for øre- eller hørselsbivirkninger etter bruk av disse legemidlene.

Furosemid
Furosemid og andre loop-diuretika er kjente ototoksiske legemidler (1-3). I følge preparatomtalen (SPC) er døvhet (i enkelte tilfeller irreversibelt) og reversibel nedsatt hørsel ved høye plasmakonsentrasjoner mindre vanlige bivirkninger av furosemid (4). Ototoksisitet, manifestert som tinnitus og reversibelt eller permanent hørselstap under furosemidbehandling, har vanligvis vært assosiert med rask administrasjon av høye doser legemiddel. I tillegg er bivirkningene rapportert å opptre hyppigere hos pasienter som har alvorlig nyresvikt eller mottar andre ototoksiske legemidler (1,2).

Esomeprazol
Tinnitus er rapportert som bivirkning hos mindre enn 1 % av pasientene og er av eksperter vurdert som mulig eller sannsynligvis relatert til bruk av esomeprazol (1). I følge preparatomtalen (SPC) er vertigo en mindre vanlig bivirkning av esomeprazol (5).

Ciklesonid
For ciklesonid er det rapportert om at øreverk har oppstått hos 2,2 % av pasientene under behandling med intranasal ciclesonid, og 3 % av pasientene har rapportert om øresmerter (otalgi). Begge bivirkningene ble rapportert hyppigere hos pasientene som fikk ciklesonid enn for de som fikk placebo (1). I følge preparatomtalen (SPC) er det ikke rapportert om ørebivirkninger i forbindelse med behandling av ciklesonid (6).

Salbutamol
Det er rapportert om bivirkninger som «øresykdom» (< 3 % av pasientene), øresmerter (otalgi) (< 3 % av pasientene) og tinnitus (< 3 % av pasientene) etter bruk av salbutamol. I følge preparatomtalen (SPC) er det ikke rapportert om ørebivirkninger i forbindelse med behandling av salbutamol (7).

Kjente ototoksiske legemidler
En rekke legemidler er rapportert å være ototoksiske. I en RELIS utredning er aminoglykosidantibiotika, loop-diuretika, NSAIDs og kinin nevnt som velkjente ototoksiske legemidler (3). I tillegg nevner andre kilder antibiotika som tetracyklin og erytromycin, og andre legemidler som sildenafil og tadalafil også som kjente ototoksiske legemidler (2).

Antibiotika og cytostatika er blant de mest brukte legemidlene som forårsaker hørselstap. Av cytostatika, er det særlig platinaforbindelsene (cisplatin/karboplatin) som er assosiert med skade på det indre øret. Hørselstapet forårsaket av antibiotika eller cytostatika begynner vanligvis ved høye doser. Ved fortsatt medisinering vil hørselstapet bli mer uttalt og kan til og med fortsette å forverres en tid etter at medisinen er seponert. Et eventuelt sensorisk hørselstap assosiert med antibiotika eller cytostatika er regnet som permanent (2,3).

Referanser
  1. 1. Clinical Pharmacology 2019 database. Adverse Reactions Report. Elsevier, Inc. https://www.clinicalkey.com/pharmacology/login (Søk: 26. september 2019).
  2. 2. Weber PC, editors. Etiology of hearing loss in adults. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 30. oktober 2018).
  3. 3. RELIS database 2017; spm.nr. 9128, RELIS Sør-Øst. (www.relis.no)
  4. 4. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Furix. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 27. juni 2018)
  5. 5. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Nexium. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 29. mai 2017)
  6. 6. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Alvesco. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 30. juni 2017)
  7. 7. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Airomir. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 27. juli 2016)