Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Sør-Øst
Tlf: 23 07 55 00

Telefon er bemannet:
mandag-fredag kl. 10-15

E-post: relis@ous-hf.no
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2020; spm.nr. 13045, RELIS Sør-Øst

Dato for henvendelse: 16.06.2020

  • RELIS Sør-Øst

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

Anbefalinger om bruk og effekt av lokale antiseptika

Dato for henvendelse: 16.06.2020

RELIS database 2020; spm.nr. 13045, RELIS Sør-Øst

SPØRSMÅL: Lokale antiseptika er anbefalt både ved generell sårvask og som en del av behandlingen ved impetigo. Det finnes flere produkter på markedet, og dere har i 1996-2000 hatt flere spørsmål om disse (f.eks. spm 351, 1178 og 1441). Spørsmålet gjelder forskjeller og likheter for når de ulike lokale antiseptika bør brukes.

Er det tilkommet mer dokumentasjon for forskjell i effekt mellom cetylpyridin (kvartær ammoniumforbindelse) i forhold til klorheksidin når det gjelder hva som er anbefalt ved generell sårvask (skrubbsår, piercing) for de reseptfrie vandige løsningene (Pyrisept vs Klorheksidin 0,5/1 mg/ml).

Har det skjedd noen endring i anbefalingen for bruk av klorheksidin oppløsning 0,5% vs 1%, eller er det fremdeles det samme hvilken styrke som brukes?

Er det dokumentasjon for forskjell i effekt mellom cetylpyridin salve (Pyrisept salve) og dibrompropamidin krem (Brulidin)?

Ved impetigo; Kan cetylpyridin oppløsning (Pyrisept oppløsning og salve) brukes selv om «Antibiotikabruk i primærhelsetjenesten» ikke nevner bruk av cetylpyridin ved behandling av impetigo? Er det en spesiell grunn til at klorheksidin oppløsning er anbefalt fremfor cetylpyridin oppløsning ved denne type infeksjoner?

SVAR: Effekt av cetylpyridin i forhold til klorheksidin
Cetylpyridin er en kvartær ammoniumforbindelse som har et smalere antimikrobielt spekter enn klorheksidin og som kan inaktiveres av blant annet organisk materiale og bomull (1). Klorheksidin har et bredere spekter ved at det virker på både grampositive og gramnegative bakterier, og er aktiv på huden i lengre tid (2).

Ved skrubbsår er det først og fremst anbefalt å rense såret med rent vann (3). Huddesinfeksjon ved punksjon av hud, som piercing, er omtalt av smittevern-nettstedet infeksjonskontroll.no (4). Her er det klorheksidinsprit som er det anbefalte alternativet.

Klorheksidin oppløsning 0,5 mg/ml vs. 1 mg/ml
Vandig klorheksidinoppløsning i styrke 0,2-1 mg/ml er nevnt som et alternativ ved sårdesinfeksjon i Legemiddelhåndboken (2), og det samme er kvartære ammoniumforbindelser (cetylpyridin), men det presiseres her at desinfeksjonsmidler har en underordnet betydning ved sårbehandling, blant annet fordi de inaktiveres av biologisk materiale. Det er en rekke forskjellige styrker av klorheksidin på markedet i forskjellige land og vi har ikke funnet noen klare anbefalinger for hvilken styrke som bør foretrekkes, eller at det vurderes å være klare forskjeller på 0,5 mg/ml og 1 mg/ml.

Dokumentasjon for forskjell i effekt mellom cetylpyridin salve (Pyrisept salve) og dibrompropamidin krem (Brulidin)
Effekten vil avhenge av indikasjonen og de bakteriene som er til stede.
Cetylpyridin har baktericid/fungicid effekt overfor Gram positive bakterier, enkelte Gram negative bakterier og enkelte sopparter. Syrefaste bakterier og virus påvirkes ikke (5).
Dibrompropamidin har effekt på visse Gram-positive og Gram-negative bakterier, stafylokokker og streptokokker, også penicillinresistente stammer, Clostridia, E.coli, Pseudomonas pyocyanea og Proteus vulgaris. Aktiviteten hemmes ikke av blod, vevsvæske, puss eller para- aminobenzosyre (SPC Brulidine) (6).
Nasjonal retningslinje for antibiotikabruk i allmennpraksis omtaler dibrompropamidin som behandlingsalternativ ved follikulitter (desinfeksjon av nesebor), impetigo og infisert eksem, mens cetylpyridin kun nevnes som et alternativ til klorheksidin ved vask av follikullitt-lesjoner (7)
Ved impetigo (brennkopper) omtaler Smittevernhåndboken kombinasjonen av antiseptisk klorheksidin og bacitracin (Bacimycin® salve), antiseptisk dibrompropamidin (Brulidin® krem) eller hydrogenperoksid 1% (Microcid® krem) (8).

Cetylpyridin ved impetigo
Vi har ikke holdepunkter for å si hvilke vurderinger som er gjort når det gjelder anbefaling av huddesinfeksjonsmidler ved impetigo i «Antibiotikabruk i primærhelsetjenesten». I og med at anbefalingen klart angir at det er klorheksidin som primært skal velges blant antiseptiske midler, eventuelt med tillegg av dibrompropamidin (7), er ikke cetylpyridin et alternativ som apoteket bør anbefale ved impetigo.

Bakterier kan utvikle resistens mot både klorheksidin og cetylpyridin, men dette ser ut til å være et større problem når det gjelder kvartære ammoniumforbindelser som cetylpyridin. Det er påvist høyere forekomst av resistente bakterier i omgivelser hvor dette brukes regelmessig (9).

Konklusjon
Ved overfladiske hudsår er det i første rekke viktig å rense såret godt med vann.
Cetylpyridin har et smalere antibakterielt spekter enn klorheksidin og dibrompropamidin, og inaktiveres lettere av organisk materiale. I tillegg ser det ut til å være større resistensproblemer ved utstrakt bruk. Behandlingsretningslinjer angir stort sett andre huddesinfeksjonsmidler som første valg der det er behov for det.
Det ser ikke ut til å være dokumentert eller omtalt noen klare forskjeller på klorheksidin 0,5 mg/ml og 1 mg/ml.

Referanser
  1. 1. Norsk legemiddelhåndbok. L1.9.2.6 Kvartære ammoniumforbindelser. www.legemiddelhandboka.no, sett 2. juni 2020.
  2. 2. Norsk legemiddelhåndbok. L1.9.2.5. Klorheksidin. www.legemiddelhandboka.no, sett 2. juni 2020.
  3. 3. Norsk Elektronisk Legehåndbok. Sårskader, sett. 2. juni 2020.
  4. 4. Regionalt kompetansesent er for smittevern Helse Sør-Øst. Huddesinfeksjon før injeksjon/punksjon, innleggelse av venekanyler (PVK), i.v.katetre, kirurgisk/diagnostiske inngrep. https://infeksjonskontroll.no/forebygging/5750, sett 2. juni 2020.
  5. 5. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Pyrisept. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 29. mai 2018.
  6. 6. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Brulidine. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 19. oktober 2017.
  7. 7. Nasjonal retningslinje for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten. http://www.antibiotikaiallmennpraksis.no/ (Sist oppdatert: 15. november 2016).
  8. 8. Folkehelseinstituttet. Smittevernveilederen. https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/?term=dibrompropamidin, søk 16. juni 2019.
  9. 9. Heir E, Langsrud S, et al. Kan desinfeksjonsmidler bidra til bakteriell antibiotikaresistens? Tidsskr Nor Legeforen 2001; 121: 3201-6. https://tidsskriftet.no/2001/11/tema-infeksjoner/kan-desinfeksjonsmidler-bidra-til-bakteriell-antibiotikaresistens