Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Sør-Øst
Tlf: 23 07 55 00

Ikke tilgjengelig på telefon pga koronavirus inntil videre
- ta kontakt via e-post!

E-post: relis@ous-hf.no
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2012; spm.nr. 2232, RELIS Sør-Øst

Dato for henvendelse: 05.11.2012

  • RELIS Sør-Øst

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel

Alendronsyre og allergisk utslett

Dato for henvendelse: 05.11.2012

RELIS database 2012; spm.nr. 2232, RELIS Sør-Øst

SPØRSMÅL: Kvinne i 90-årene har brukt Fosamax (alendronsyre) mot benskjørhet i ca. 2 år. Hun har ikke hatt nye frakturer siden oppstart av behandlingen. Nå har medikamentet vært seponert i tre uker grunnet allergisk utslett i ansiktet med affeksjon til øyne. I løpet av denne tiden er hun blitt behandlet topikalt med steroider, og er i klar bedring. Fastlege ønsker opplysninger om slik hudreaksjon er kjent bivirkning av alendronsyre, og i tilfelle hvilken behandling mot benskjørhet man bør velge til denne pasienten videre. Pasienten er rimelig sprek og oppegående. Hun bruker andre medikamenter fast, blant annet Calcigran (kalsiumkarbonat, vitamin D3), diuretika, Norvasc (amlodipin), Selo-Zok (metoprolol) samt zopiklon.

SVAR: Hudreaksjoner
I preparatomtalen til Fosamax (alendronsyre) er utslett og erytem angitt som mindre vanlige bivirkninger og alvorlige hudreaksjoner som Steven-Johnson syndrom (SJS) og toksisk epidermal nekrolyse (TEN) som sjeldne bivirkninger (1).

En europeisk arbeidsgruppe (European Society of Clinical and Economic Aspects of Osteoporosis and Osteoarthritis) gikk i 2009 gjennom publiserte kasuistikker og bivirkningsdata fra europeiske og amerikanske legemiddelmyndigheter for å vurdere legemiddelinduserte hudreaksjoner og hypersensitivitet ved behandling av postmenopausal osteoporose. For alendronsyre har forfatterne estimert følgende frekvens av hudbivirkninger:
- utslett, pruritus, erytem (1-10 per 1000, mindre vanlige)
- urtikaria, angioødem, fotosensitivt utslett (1-10 per 10.000, sjeldne)
- SJS, TEN (<1 per 10.000, svært sjeldne)
Behandling av bivirkningene vil avhenge av type og alvorlighetsgrad, men bør alltid innebære seponering av utløsende legemiddel. I de mildeste tilfellene kan symptomatisk behandling med fuktighetskrem være tilstrekkelig behandlig. I mer alvorlige tilfeller kan det være behov for systemiske antihistaminer, topikale kortikosteroider og adrenalin intravenøst (2).

Brinkmeier og medarbeidere beskriver en kasusrapport hvor en 60 år gammel kvinne fikk makulopapulært utslett i hode og på hals ca. fire måneder etter oppstart med 10 mg alendronsyre daglig. Hun ble symptomfri i løpet av seks uker etter seponering. Reaksjonen antas å være en type IV allergisk reaksjon (Ig-E mediert), og tid før bedring kan ha sammenheng med retensjon av alendronsyre i benvev og langsom frigjøring. Kvinnen ble så satt på risedronsyre hvor hun ikke fikk slike plager (3).

Behandling av osteoporose
Ifølge Helsedirektoratets faglige retningslinjer fra 2005 anbefales livsstilsråd, kalsium, vitamin D-tilskudd og bisfosfonatbehandling til postmenopausale kvinner med tidligere brudd og lav beinmineraltetthet (4). Eksempler på livsstilsråd er regelmessig fysisk aktivitet, kosthold som forebygger undervekt og nedtrapping/seponering av legemidler som kan øke fallrisiko. Den aktuelle kvinnen bruker allerede kalsium og vitamin D. Selv om alendronsyre er seponert, vil effekten kunne vedvare i lang tid. Bisfosfonater lagres i beinvev og påvirker beinremodellering lenge etter seponering (5). Ifølge preparatomtalen til Fosamax er terminal halveringstid hos mennesker beregnet å være mer enn ti år, noe som reflekterer frigjøring av alendronsyre fra skjelettet (1).

Alternativ medikamentell behandling av osteoporose i Helsedirektorates veileder er raloksifen (selektiv østrogenreseptormodulator, SERM), østrogen og paratyreoideahormon (PTH) (4). Det angis at pasienter som behandles med østrogen har økt risiko for brystkreft, tromboemboliske komplikasjoner og gallestenssykdom. PTH gis som daglige injeksjoner, er kostbar og skal bare gis hvis de andre legemidlene ikke ser ut til å ha effekt eller ikke kan brukes. Norsk Geriatrisk forening har i sin prosedyre for håndtering av osteoporose fra 2010 i tillegg angitt at denosumab kan vurderes (6). Dette er et humant monoklonalt antistoff mot RANKL som gis som subkuntane injeksjoner hver sjette måned (7).

Det er vanskelig for oss å anbefale hvilken behandling man bør velge til den aktuelle kvinnen. Dette vil blant annet avhenge av hennes beinmineraltetthet, risikofaktorer for brudd, annen legemiddelbehandling og komorbiditet. Med tanke på hennes alder og at alendronsyre nylig er seponert, kan det også vurderes om behandlingen med kalsium og D-vitamin er tilstrekkelig.

Referanser
  1. 1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Fosamax. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 12. mars 2012).
  2. 2. Musette P, Kaufman JM et al. Cutaneous side effects of antiosteoporosis treatments. Ther Adv Musculoscel Dis 2011; 3(1): 31-41.
  3. 3. Brinkmeier T, Kügler K et al. Adverse cutaneous drug reaction to alendronate. Contact Dermatitis 2007; 57(2): 123-5.
  4. 4. Sosial- og helsedirektoratet. Faglige retningslinjer for forebygging og behandling av osteoporose og osteoporotiske brudd. 2005. IS-1322. (http://www.helsedirektoratet.no).
  5. 5. Eriksen EF, Halse J. Når seponere bisfosfonater? Tidsskr Nor Legeforen 2012; 132: 1630-2.
  6. 6. Norske Geriatrisk Forening. Prosedyre for håndtering av osteoporose av 26.03.2010. http://legeforeningen.no/Fagmed/Norsk-geriatrisk-forening/
  7. 7. Syversen U, Halse J et al. Denosumab for behandling av postmenopausal osteoporose. Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131: 1893-6.