Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Sør-Øst
Tlf: Send ditt tlf.nr. per e-post og vi ringer tilbake (kl. 08.30 -15.30).
E-post: relis@ous-hf.no
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2013; spm.nr. 2939, RELIS Sør-Øst

Dato for henvendelse: 31.05.2013

  • RELIS Sør-Øst

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel

Sikkerhet ved bruk av høye doser cetirizin/loratadin til gravide og ammende? Finnes nye data om loratadin og hypospadi i 1. trimester?

Dato for henvendelse: 31.05.2013

RELIS database 2013; spm.nr. 2939, RELIS Sør-Øst

SPØRSMÅL: Ved behandling av kronisk urtikaria benyttes ofte antihistaminer som cetirizin eller loratadin i 3-4 ganger anbefalte normaldoser. Lege spør om slik dosering er trygt å bruke til gravide og ammende, vel vitende om at disse medikamentene er trygge i normal dosering.

Legen ønsker også opplysninger om det er noe nytt om risiko for hypospadi i 1.trimester etter bruk av loratadin.

SVAR: Kronisk urtikaria og sikkerhet ved høye doser cetirizin eller loratadin til gravide og ammende
Som standardbehandling til voksne med kronisk urtikaria har annengenerasjons antihistaminer vist seg like effektive, og gir færre bivirkninger enn førstegenerasjons antihistaminer (1,2). Preparatomtaler for cetirizin og loratadin angir samme dosering som ved allergi (3-5). Andre kilder oppgir høyere dosering med 2-4 ganger anbefalt dosering ved allergisk rhinitt, som for cetirizin og loratadin innebærer opptil 40 mg daglig (1,2,6). Til voksne med manglende effekt av normaldosering, har høyere doser og dosering to ganger daglig vært forsøkt. Andre doseringsalternativer som å bruke to forskjellige annengenerasjons antihistaminer ved dosering morgen og kveld, alternativt et førstegenerasjons antihistamin om kvelden er også beskrevet. Det finnes imidlertid få studier som viser bedre effekt av høyere doser til behandling av kronisk urtikaria, og resultatene for de forskjellige annengenerasjons antihistaminene varierer. Det anses derfor ikke bevist at behandling av tilstanden krever høyere dosering av antihistaminer som standard (2). Tilfeller av manglende effekt av antihistaminer er heller ikke nødvendigvis et dosespørsmål, men kan indikere at histamin ikke er hovedmediator for den patofysiologiske prosess. Til slike pasienter bør andre behandlingsprinsipper vurderes (2,7).

Gravide med kronisk urtikaria kan oppleve bedring i svangerskapet, men forverring kan også forekomme (8,9). Dersom det foreligger behov for medikamentell behandling bør annengenerasjons antihistaminer foretrekkes (10). Kliniske studier på gravide er ikke utført, heller ikke med høyere doser. Imidlertid har lang erfaring med blant annet cetirizin og loratadin til gravide og ammende med allergi vist at disse er trygge å bruke i normaldosering (11). Prekliniske data fra studier av reproduksjonstoksisitet av stoffene har ikke vist teratogene effekter. Rapporterte symptomer ved overdosering av disse medikamentene er hovedsakelig sedasjon, hodepine, takykardi og antikolinerge effekter (3-5).

Loratadin i 1. trimester og risiko for hypospadi
Ingen annengenerasjons antihistaminer, inkludert loratadin, har i dyrestudier vist fosterskadelige effekter. En svensk studie basert på det svenske fødselsregisteret, publisert for vel 10 år siden, viste 15 tilfeller av hypospadi blant 2780 barn av mødre som hadde oppgitt bruk av loratadin tidlig i svangerskapet. Dette tilsvarer 5,4 pr 1000 fødsler, mens normalforekomsten av hypospadi er angitt til 4 pr 1000 (12,13). Legemiddelmyndigheter advarte på denne bakgrunn om mulig sammenheng mellom bruk av loratadin (og desloratadin) til gravide og risiko for hypospadi hos barnet. Senere oppfølging og evaluering av data fra det svenske fødselsregisteret har imidlertid ikke gitt holdepunkter som bekrefter en slik assosiasjon. De opprinnelig funn antas å ha vært tilfeldige (13-15).

KONKLUSJON
Gravide og ammende kan trygt bruke annengenerasjons antihistaminer som cetirizin og loratadin i normal dosering (10 mg daglig). Bruk av høyere doser ved kronisk urtikaria har vist varierende resultater med hensyn til effekt, og sikkerheten ved slik bruk hos gravide og ammende er ikke kjent.
Tidligere mistenkt sammenheng mellom bruk av loratadin til gravide og hypospadi hos barnet har ved senere oppfølging av data ikke vist seg å være tilfelle. Mistanken er avkreftet internasjonalt.

Referanser
  1. 1. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. T16.8.9.1 Urtikaria. http://www.legemiddelhandboka.no/ (24. mai 2013).
  2. 2. Khan DA. Chronic urticaria: Standard management and patient education. In: UpToDate. http://www.uptodate.com/ (Sist oppdatert: 7. juni 2012).
  3. 3. Clinical Pharmacology 2013 database. Cetirizine. Loratadine. Gold Standard Elsevier. http://www.clinicalpharmacology.com/ (30. mai 2013).
  4. 4. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Zyrtec. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 20. november 2012).
  5. 5. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Clarityn. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 29. januar 2013).
  6. 6. Staevska M, Popov TA et al. The effectiveness of levocetirizine and desloratadine in up to 4 times conventional doses in difficult-to-treat urticaria. J Allergy Clin Immunol 2010; 125: 676-82.
  7. 7. Norsk elektronisk legehåndbok. Urtikaria og angioødem. http://www.legehandboka.no/ (28. mai 2013).
  8. 8. Sánchez-Borges M, Asero R et al. Diagnosis and treatment of urticaria and angioedema: a worldwide perspective. WAO Journal 2012; 5: 125-47.
  9. 9. Powell RJ, Du Toit GL et al. BSACI guidelines for the management of chronic urticaria and angio-oedema. Clin Exp Allergy 2007; 37: 631-50.
  10. 10. Schatz M. Recognition and management of allergic disease during pregnancy. In: UpToDate. http://www.uptodate.com/ (Sist oppdatert: 18. juni 2012).
  11. 11. Holager T, Bergman J. Trygge legemidler til gravide og ammende med pollenallergi. www.relis.no/ (publisert 18. mars 2013).
  12. 12. RELIS database 2006; spm.nr. 1463, RELIS Øst. (www.relis.no/database)
  13. 13. Källén K, Winbladh B. Läkemedel och fosterpåverkan. Loratadin. Hypospadi. http://www.janusinfo.se/Beslutsstod/Lakemedel-och-fosterpaverkan/ (Sist endret: 4. juni 2012).
  14. 14. The UK Teratology Information Service. Loratadine. http://www.uktis.org/html/maternal_exposure.html (Publisert februar 2009).
  15. 15. Organization of Teratology Information Specialists. Loratadine. http://www.mothertobaby.org/fact-sheets-s13037 (mai 2013).