Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Sør-Øst
Tlf: 23 07 55 00

Ikke tilgjengelig på telefon pga koronavirus inntil videre
- ta kontakt via e-post!

E-post: relis@ous-hf.no
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2013; spm.nr. 3450, RELIS Sør-Øst

Dato for henvendelse: 31.10.2013

  • RELIS Sør-Øst

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel

Gabapentin og sædkvalitet

Dato for henvendelse: 31.10.2013

RELIS database 2013; spm.nr. 3450, RELIS Sør-Øst

SPØRSMÅL: En lege har lest at gabapentin (Neurontin) nedsetter sædkvaliteten hos rotter ("lower sperm count"), men finner varierende informasjon i forhold til om dette også gjelder for mennesker. Bør medikamentet seponeres av menn som forsøker å gjøre partneren gravid?
Bør medikamentet seponeres av menn i parforhold hvor det foreligger en infertilitetsdiagnose?

SVAR: RELIS har tidligere utredet lignende problemstilling og i det følgende svaret refereres det noe fra disse utredningene. Det er foretatt et oppdatert litteratursøk innenfor aktuelle problemstilling.

For de fleste legemidler foreligger lite eller ingen forskning på påvirkning av sædkvalitet hos mennesker. De fleste resultater stammer fra dyrestudier. Det er generelt svært vanskelig å overføre data fra dyrestudier til mennesker. Det finnes blant annet eksempler på at legemidler som er teratogene i dyrestudier ikke har vist seg å være det for mennesker, og at legemidler som ikke har vært teratogene i dyrestudier har vist seg å være teratogene for mennesker (for eksempel talidomid). Det er derfor usikkert hvilke konklusjoner man kan trekke fra de nevnte dyrestudiene.

Generelt er det liten risiko for fosterskade på grunn av at far har brukt legemidler. Dersom det er en påvirkning grunnet legemiddelbruk hos far vil dette som regel medføre redusert fertilitet hos far. Ved mistanke om legemiddelindusert mannlig infertilitet er det imidlertid nærliggende å anbefale fertilitetsutredning før man foretar endringer i velfungerende legemiddelregimer. Det anmerkes forøvrig at det er metodologiske problemer forbundet med vurdering av sædkvalitet, og det er ikke enighet om grenseverdier med god prognostisk verdi (1).

Pasienter med epilepsi har påvirket reproduksjon, både i form av påvirket sædkvalitet og nedsatt fødselsrate. Det er ikke entydig avklart om dette skyldes sykdommen i seg selv, behandlingen med antiepileptika eller en kombinasjon av disse faktorene (2). Eldre antiepileptika er assosiert med negative effekter på menns reproduksjonsevne. Dette dreier seg sannsynligvis om doseavhengige effekter som er relativt raskt reversible ved seponering eller skifte til andre legemidler (3). En liten in vivo studie viste nedsatt motilitet av sædceller hos pasienter som hadde brukt antiepileptika av eldre type i lengre tid, mens selve spermatogenesen ikke var påvirket (4). For nyere antiepileptika som gabapentin er erfaringsgrunnlaget derimot begrenset, men disse nevnes som et alternativ som kan forsøkes ved infertilitet og behov for antiepileptika (3). I Legemiddelverkets preparatomtale av gabapentin angis at "ingen bivirkninger er observert med hensyn til fertilitet eller reproduksjon hos rotter i doser opptil 2000 mg/kg (ca. fem ganger maksimal daglig dose for mennesker på basis av mg/m2 av kroppsoverflateareal)". Impotens oppgis forøvrig som en vanlig bivirkning av gabapentin (5).

KONKLUSJON
Eldre typer antiepileptika er assosiert med nedsatt fertilitet hos menn. Det er mindre data på nyere antiepileptika som gabapentin (Neurontin), og data stammer fra dyrestudier. Det er generelt svært vanskelig å overføre data fra dyrestudier til mennesker. Vi har ikke funnet tilstrekkelig dokumentasjon til å konkludere sikkert med at bruk av gabapentin kan påvirke fertilitet. Nyere antiepileptika som gabapentin nevnes som et alternativ som kan forsøkes ved infertilitet og behov for antiepileptika. Ved mistanke om legemiddelindusert mannlig infertilitet er det nærliggende å anbefale fertilitetsutredning før man foretar endringer av velfungerende legemiddelregimer.

Referanser
  1. 1. RELIS database 2011; spm.nr. 4022, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no/database).
  2. 2. Institut for rationel farmakoterapi (Danmark). Carbamazepin og mandlig infertilitet (publisert 18. mai 2010). http://www.irf.dk/dk/laegemiddelspoergsmaal/carbamazepin_og_mandlig_infertilitet.htm
  3. 3. Isojärvi J. Disorders of reproduction in patients with epilepsy: antiepileptic drug related mechanisms. Seizure 2008; 17(2): 111-9.
  4. 4. Chen S-S, Shen R-M et al. Effects of Antiepileptic Drugs on Sperm Motility of Normal Controls and Epileptic Patients with Long-Term Therapy. Epilepsia 1992; 33: 149-53.
  5. 5. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Neurontin. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (sist endret: 14. mai 2013).