Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Sør-Øst
Tlf: 23 07 55 00

Telefon er bemannet:
mandag-fredag kl. 10-15

E-post: relis@ous-hf.no
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2013; spm.nr. 3573, RELIS Sør-Øst

Dato for henvendelse: 28.11.2013

  • RELIS Sør-Øst

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel

Bruk av amisulprid ved laktoseintoleranse

Dato for henvendelse: 28.11.2013

RELIS database 2013; spm.nr. 3573, RELIS Sør-Øst

SPØRSMÅL: I felleskatalogteksten til Solian (amisulprid) står det: "Pasienter med sjelden nedarvet galaktoseintoleranse, en spesiell form for hereditær laktasemangel (lapp-laktasemangel) eller glukose-galaktosemalabsorpsjon bør ikke ta dette legemidlet". Innebærer dette også pasienter med laktoseintoleranse? Og hva er årsaken til dette?

SVAR: Laktoseintoleranse
Ifølge preparatomtalen inneholder Solian (amisulprid) tabletter laktose (1). Laktose er et vanlig hjelpestoff i kapsler og tabletter, og disakkaridet spaltes i tarmen av enzymet laktase til glukose og galaktose (2,3). Nedsatt eller manglende laktaseaktivitet gir dårlig fordøyelse av laktose. Laktose som ikke blir hydrolysert i tynntarmen, blir fermentert av mikroorganismer i tykktarmen. Dermed produseres ulike gasser, melkesyre og ulike fettsyrer. Dersom mengden laktose er stor nok, kan dette gi symptomer som luftplager, magesmerter og diaré (3,4).

Det er vanlig å skille mellom tre ulike typer nedsatt laktaseaktivitet: primær, sekundær eller kongenital. Primær laktasemangel er den vanligste formen for laktoseintoleranse hos ellers friske personer og skyldes genetisk nedregulering av genet som koder for laktase. Dette inntreffer vanligvis fra 5 års alderen. Mer sjeldne former er sekundær laktasemangel som kan oppstå ved sykdom i/skade på tynntarmen (vanligvis forbigående), og medfødt laktasemangel med en fullstendig mangel på laktase (ekstremt sjeldent) (3).

Mange personer med primær laktoseintoleranse tror at de overhodet ikke kan innta legemidler tilsatt laktose. De fleste har imidlertid 5-10 % restaktivitet og kan dermed innta små mengder laktose uten å få symptomer. Innholdet av laktose i kapsler og tabletter er så lavt at det vil være uten betydning for de aller fleste pasientene med primær laktasemangel (2,3).

Galaktosemi (galaktoseintoleranse)
I kroppen omdannes galaktose til glukose som er den viktigste energikilden av karbohydratene. Galaktosemi er en sjelden, arvelig stoffskiftesykdom hvor en medfødt svikt i GALT-enzymet (galaktose-1-fosfat-uridyltransferase) fører til hemmet omdannelse og en opphopning av galaktose og metabolitter. For mye av disse stoffene er giftig og kan føre til skade på lever, nyrer, øyne og nervesystem, samt i eggstokker hos kvinner. Hos spedbarn som har begynt å få morsmelk eller morsmelkerstatning, kommer symptomene etter få dager eller uker. For pasienter med galaktosemi er det nødvendig med livslang diett uten melk og laktose (5).

KONKLUSJON
Det finnes forskjellig grader av laktoseintoleranse, og det er vanlig å skille mellom tre ulike typer nedsatt laktaseaktivitet. Det vil være viktig å fastslå hvilke type den enkelte pasient har. Primær laktasemangel er den vanligste formen, og de fleste av disse pasientene kan innta kapsler og tabletter med laktose. Innholdet av laktose er så lavt at det som regel vil være uten betydning.

Referanser
  1. 1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Solian. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 21. januar 2013).
  2. 2. Småbrekke L, Braathen P. Legemidler med laktose til pasienter med laktoseintoleranse? Tidsskr Nor Legeforen 2000; 120(19): 2303-4.
  3. 3. Nergård CS. Laktoseintoleranse og legemidler med laktose. Nor Farmaceut Tidsskr 2011; 119(2): 4.
  4. 4. Norsk elektronisk legehåndbok. Laktoseintoleranse. http://www.legehandboka.no/ (28. november 2013).
  5. 5. Senter for sjeldne diagnoser. Galaktosemi. http://www.sjeldnediagnoser.no/ (28. november 2013)