Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Sør-Øst
Tlf: 23 07 55 00

Telefon er bemannet:
mandag-fredag kl. 10-15

E-post: relis@ous-hf.no
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2013; spm.nr. 3680, RELIS Sør-Øst

Dato for henvendelse: 19.12.2013

  • RELIS Sør-Øst

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel

Ketoprofen og utslett

Dato for henvendelse: 19.12.2013

RELIS database 2013; spm.nr. 3680, RELIS Sør-Øst

SPØRSMÅL: En pasient har fått flere spredte intenst erytematøse, makuløse hudforandringer på armer og ben noen uker etter oppstart med ketoprofen (Orudis) depotkapsler mot artrose. Ketoprofen er nå seponert, men hudforandringene har vedvart ytterligere noen uker. Utslettet begynner å forsvinne nå. Hun bruker også citalopram (Cipralex) men har ikke reagert på denne tidligere. Hun har tålt ketoprofen (Orudis) gel som hun har brukt flere ganger tidligere. En lege spør om ketoprofen depotkapsler kan gi slike hudforandringer, og hvilke som er de vanligste.

SVAR: Legemiddelinduserte utslett oppstår oftest innen 1-3 ukers bruk ved første gangs eksponering, men oppstår raskere ved reeksponering. De fleste legemiddelutslett er eksantematiske (morbilliforme, makulopapuløse) eller urtikarielle. De fleste kutane legemiddelreaksjoner har ulike ikke-allergiske mekanismer. Det er imidlertid økende holdepunkter for at T-celle mediert aktivering spiller en rolle i de fleste typer legemiddelreaksjoner. Mange typer legemiddelinduserte reaksjoner har ukjent årsaksmekanisme (1).

Ketoprofen
Ketoprofen er et ikke-steroid betennelsesdempende og smertestillende middel (NSAIDs), som hemmer både COX-1 og COX-2 (2). NSAIDs kan gi ulike hypersensitivitetsreaksjoner (allergiske og pseudoallergiske) (3).

Pseudoallergiske reaksjoner
Pseudoallergiske reaksjoner antas å kunne fremkalles av alle COX-1-bindende NSAIDs, og sannsynligheten for at denne reaksjonen oppstår er blant annet relatert til grad av COX-1 hemming. Ketoprofen er blant de NSAIDs som i stor grad hemmer COX-1 (3). En kilde angir at ketoprofen gir 91 prosent COX-1 hemming (4). Pseudoallergiske reaksjoner ses vanligvis hos pasienter med en eller flere komorbiditeter: kombinasjon av astma og kronisk rinosinusitt med mange nasale polypper; eller kronisk urtikaria. Denne reaksjonstypen synes å kunne gi respiratoriske symptomer, urtikaria og angioødem (3).

Allergiske reaksjoner
Allergiske reaksjoner på NSAIDs spenner fra urtikaria/angioødem til livstruende anafylaksi. I motsetning til pseudoallergiske reaksjoner, er disse reaksjonene fremkalt av et enkelt NSAIDs, eller i sjeldne tilfeller, midler med lignende molekylstrukturer (3). Immunologiske legemiddelreaksjoner er klassifisert i fire grupper, I-IV (5). En vanlig type legemiddelutslett er eksantematisk utslett. Utslettet er oftest kløende makulopapuløst, morbilliformt eller urtikarielt generalisert eksantem. Reaksjonen er oftest en T-cellemediert, forsinket type IV reaksjon med debut typisk 2-14 dager etter oppstart (1).

Hvilken type reaksjon hadde denne pasienten?
Vi vet ikke om pasienten har/hadde en underliggende sykdom (f.eks. virusinfeksjon). Reaksjonen var ikke umiddelbar, men forsinket. Dette kan passe med en T-celle mediert (type IV) forsinket reaksjon (1,5-7). For å avklare om reaksjonen var legemiddelutløst, og for å kunne gi råd om hvilke NSAIDs pasienten kan bruke i framtiden, må behandlende lege vurdere pasientens anamnese nøye. Det må vurderes om lege med kompetanse i allergologi bør foreta videre utredning for å finne ut om pasienten kun har reagert på ketoprofen eller om dette i så fall også gjelder andre NSAIDs.

RELIS har tidligere skrevet flere utredninger om NSAIDs og hypersensitivitetsreaksjoner (8,9).

Citalopram
Det foreligger ingen opplysninger om starttidspunkt/doseendring for citalopram i forhold til den aktuelle reaksjonen og pasienten har brukt dette over tid. NSAIDs er kjent for å kunne gi hypersensitivitetsreaksjoner og reaksjonen passer med det som er kjent for NSAIDs. Vi har derfor ikke vurdert citalopram som mistenkt.

KONKLUSJON
NSAIDs kan forårsake ulike hypersensitivitetsreaksjoner. Vi vet ikke om pasienten har/hadde en underliggende sykdom (f.eks. virusinfeksjon). Reaksjonen var ikke umiddelbar, men forsinket. Dette kan passe med en T-celle mediert (type IV) forsinket reaksjon. For å avklare om reaksjonen var legemiddelutløst, og for å kunne gi råd om hvilke NSAIDs pasienten kan bruke i framtiden, må behandlende lege vurdere pasientens anamnese nøye. Det må vurderes om lege med kompetanse i allergologi bør foreta videre utredning for å finne ut om pasienten kun reagerer på ketoprofen eller om dette også gjelder andre NSAIDs.

Referanse 1, 3, 6 og 7 sendes spørsmålsstiller.

Referanser
  1. 1. Lützow-Holm C, Rønnevig JK. Kutane legemiddelreaksjoner. Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 18: 2483-7.
  2. 2. Lexi-drugs in Lexicomp. Ketoprofen. http://www.helsebiblioteket.no/ (Sett: 18. desember 2013).
  3. 3. Simon RA. NSAIDs (including aspirin): Allergic and pseudoallergic reactions. In: UpToDate. http://www.uptodate.com/ (Sist oppdatert: 2. juli 2013).
  4. 4. Asero R, Bavbek S et al. Clinical management of patients with a history of urticaria/angioedema by multiple NSAIDs: An expert panel review. Int Arch Allergy Immunol 2013; 160: 126-133.
  5. 5. Pichler WJ. An approach to the patient with drug allergy. In: UpToDate. http://www.uptodate.com/ (Sist oppdatert: 1. mai 2012).
  6. 6. Kowalski ML, Asero R et al. Classification and practical approach to the diagnosis and management of hypersensitivity to nonsteroidal anti-inflammatory drugs. Allergy 2013; 68(10): 1219-32.
  7. 7. Chalabianloo F. Hypersensitivitet ved bruk av ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler. Tidsskr Nor Legeforen 2012; 17(132): 1961-3.
  8. 8. RELIS database 2011; spm.nr. 398, RELIS Sør-Øst. (www.relis.no/database)
  9. 9. RELIS database 2013; spm.nr. 3623, RELIS Sør-Øst. (www.relis.no/database)