Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Sør-Øst
Tlf: Send ditt tlf.nr. per e-post og vi ringer tilbake (kl. 08.30 -15.30).
E-post: relis@ous-hf.no
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2014; spm.nr. 3903, RELIS Sør-Øst

Dato for henvendelse: 18.02.2014

  • RELIS Sør-Øst

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel

Bivirkninger av citalopram eller klorprotiksen?

Dato for henvendelse: 18.02.2014

RELIS database 2014; spm.nr. 3903, RELIS Sør-Øst

SPØRSMÅL: Kvinne i 40-årene, tidligere mye plaget av tretthet. Siste 2 år økende psykiske plager med blandet angst og depresjon. Behandlet med Cipramil (citalopram) i vel ett år, dose gradvis økt fra 20 mg til 40 mg, kontrollert med s-speil. I tillegg Truxal (klorprotiksen) 15-25 mg for søvnvansker og uro. I 3/4 år plaget med periodevise hevelser i håndledd, lår, kne, legg og øyne. Ingen smerter til å begynne med, men kom senere. Ekstrem tretthet. Hevelsene kan plutselig oppstå og forsvinne, eller de vedvarer i flere dager. Er under utredning på hudavdeling, men ingen patologiske funn. Lege spør om dette kan være bivirkninger av citalopram eller klorprotiksen. Hun har tidligere brukt citalopram for ca. 10 år siden uten bivirkninger.

SVAR: Symptomene er uspesifikke og det mangler informasjon om samlet legemiddelbruk, spesielt antibiotika, de siste årene. Vi antar at Truxal ble startet samtidig med Cipramil slik spørsmålet er formulert.

RELIS har nylig svart på en lignende henvendelse med ansiktsødem etter doseøkning på et antidepressivum (1). I denne beskrives nærmere hereditært angioødem som kan være en underliggende tilstand.

Hevelsene er hos aktuelle pasient lokalisert både til ledd, legger og øyne og skal være intermitterende. Utifra de opplysningene vi har, kan dette tyde på angioødem med mulig årsak i mangel på C1-esterasehemmer, eller dysfunksjon i enzymet (2). Dette kan enkelt testes (3). Mangel eller dysfunksjon kan gi utbrudd av angioødem f.eks. periodevis og kan dessuten utløses av legemidler, mest kjent er ACE-hemmere.

I en artikkel om legemiddelindusert angioødem uten urtikaria beskrives at symptomene der det er påvist C1-esterasehemmermangel eller -dysfunksjon normalt vil gå over etter seponering av legemidlet, men at det kan være resistente tilfeller (2). Artikkelen tar også for seg kjent assosiasjon mellom angioødem og legemidler i perioden frem til 2000. Her nevnes at psykotrope legemidler som risperidon og paroksetin kan indusere episodisk angioødem, spesielt om pasienter er predisponert.

KONKLUSJON
Symptomene kan være indikasjon på arvelig mangel på C1-esterasehemmer, og kvinnen bør testes for det dersom det ikke er gjort allerede. Det kan ikke utelukkes at pasientens plager er legemiddelindusert, men vi kan ikke skille på citalopram og klorprotiksen. Doseøkning av citalopram kan f.eks. være årsak. Avhengig av når hun fikk antibiotika, hvor lenge og type antibiotikum, kan heller ikke dette utelukkes som årsak. Normalt vil tilstanden bedres eller forsvinne etter seponering.

Referanser
  1. 1. RELIS database 2011; spm.nr. 403, RELIS Sør-Øst. (www.relis.no/database)
  2. 2. Agostoni A, Cicardi M. Drug-induced angioedema without urticaria. Drug Saf 2001; 24(8): 599-606.
  3. 3. Stakkestad JA, Åsberg A. Brukerhåndbok klinisk kjemi 2002; 2.utg.