Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Sør-Øst
Tlf: 23 07 55 00

Telefon er bemannet:
mandag-fredag kl. 10-15

E-post: relis@ous-hf.no
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2014; spm.nr. 4265, RELIS Sør-Øst

Dato for henvendelse: 21.05.2014

  • RELIS Sør-Øst

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel

Tolkning av bivirkningsdata for gullpreparater

Dato for henvendelse: 21.05.2014

RELIS database 2014; spm.nr. 4265, RELIS Sør-Øst

SPØRSMÅL: Doktorgradsstudent har følgende spørsmål: 1) Er det mulig å få en (historisk) oversikt, helhetlig vurdering og/eller annen form for data om rapporterte bivirkninger av legemiddelet Myocrisin (natriumaurotiomalat) (ATC-kode M01C B01). Legemidlet er oppført i Felleskatalogen som utgått i 2007 og var kjent for en alvorlig bivirkningsprofil. 2) Er bivirkningene å betegne som allergi mot legemidlet? Spørrer ser at fagpublikasjoner om legemidlet konsekvent snakker om "toxicity", mens bivirkninger i behandlingsrelasjoner ofte omtales som allergiske reaksjoner. Er alle reaksjoner mot legemidler å forstå som allergiske reaksjoner? Spørrer antar at dette ikke er tilfellet, og ønsker informasjon som kan hjelpe til med å avgjøre om en bivirkning er å regne som allergisk reaksjon i medisinsk forstand, eller ikke, eller også en avklaring av hvorvidt bivirkninger av Myocrisin (eller også Ridaura (auranofin) (M01C B03) er å regne som allergiske reaksjoner. Spørsmålene er knyttet til et doktorgradsarbeid i medisinsk antropologi som omhandler kommunikasjon med pasienter og informasjonsflyt på en sengepost.

SVAR: Spørrer får oversendt kopi av omtale av bivirkningsprofil i referanse 1 som er et standardverk for omtale av legemiddelbivirkninger. Dette anses dekkende for gullpreparater. Videre oversendes kopi av kapittel om hypersensitivitet og immunbetinget vevsskade fra referanse 2.

I omtalen av bivirkningsprofil står å lese at mens gull tidligere ble ansett å være et av de mest giftige legemidlene i farmakopéen, mener nå mange at bivirkningene i stor grad kan holdes under kontroll ved individuelt tilpassede doseringsregimer og god monitorering. Men det er også stor enighet om at de som har best effekt også synes å ha størst risiko for bivirkninger (1).

Som det fremgår av omtalen, er det som tidligere ble omtalt som toksisitet ihvertfall delvis en hypersensitivitetsreaksjon (også omtalt som allergisk reaksjon) forårsaket av metallet gull. Det betyr at det er en immunologisk mekanisme. Ikke alle bivirkninger av legemidler er allergiske, tvertimot. De allergiske deles imidlertid inn i fire typer som kan utvikle seg på ulike tidspunkt i forhold til legemiddelinntak og gi ulike symptombilder (2). Se ellers generelt om bivirkninger og hvordan disse overvåkes i referanse 3. Da god overvåkning er avhengig av at bivirkninger meldes, kan den informasjonen vi har være mangelfull.

Toksisitet defineres i medisinen som: "The degree to which a substance (a toxin or poison) can harm humans or animals. Acute toxicity involves harmful effects in an organism through a single or short-term exposure. Subchronic toxicity is the ability of a toxic substance to cause effects for more than one year but less than the lifetime of the exposed organism. Chronic toxicity is the ability of a substance or mixture of substances to cause harmful effects over an extended period, usually upon repeated or continuous exposure, sometimes lasting for the entire life of the exposed organism" (4). I Norge snakker vi ellers helst om toksisitet som forgiftning: "Oppstår når et giftig stoff i tilstrekkelig mengde trenger inn i kroppen og påvirker dens funksjon i skadelig retning, eller når det skjer en opphopning av skadelig stoff som produseres av kroppen selv" (5).

Referanser
  1. 1. Aronson JK, editor. Meylers side effects of drugs 2000; 4th ed.: 690-97.
  2. 2. Lea T. Basal og klinisk immunologi - prinsipper og molekylære mekanismer 2000; 2. utg: 221-9.
  3. 3. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. G5 Bivirkninger og legemiddelovervåking. http://www.legemiddelhandboka.no/ (Publisert: 25.07.2012, sist endret 28.01.2013).
  4. 4. Fauci, Anthony S., et al. Harrison's Principles of Internal Medicine. 17th ed. United States: McGraw-Hill Professional, 2008.
  5. 5. Store medisinske leksikon. http://sml.snl.no/forgiftning (Sett: 20.05.2014).