Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Sør-Øst
Tlf: 23 07 55 00
Telefontid: 08:30 - 16:00 hverdager.
E-post: relis@ous-hf.no
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2014; spm.nr. 4542, RELIS Sør-Øst

Dato for henvendelse: 21.08.2014

  • RELIS Sør-Øst

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel

Legemiddelindusert økt svettetendens

Dato for henvendelse: 21.08.2014

RELIS database 2014; spm.nr. 4542, RELIS Sør-Øst

SPØRSMÅL: Kvinne i 70-årene plages av svette i ansikt/hode. Dette opptrer uavhengig av varme. Hun har normalt stoffskifte og har ingen infeksjon. Plagene har vart i ca. 1,5 år, og de begynte samtidig med oppstart av Marevan (warfarin) og Lanoxin (digoxin) mot atrieflimmer. Hun bruker også Burinex (bumetanid), simvastatin, Zanidip (lerkanidipin), Diovan Comp. (valsartan, hydroklortiazid), Selo-Zok (metoprolol) og Kaleorid (kalium). Lege spør om økt svette kan skyldes legemidlene.

SVAR: RELIS har gjort et søk på bivirkninger av samtlige legemidler som kvinnen bruker (1-4).

Hyperhidrosis (økt perspirasjon/svetting) er angitt som bivirkning etter markedsføring av metoprolol depot-tabletter (1). Det er ikke angitt om denne bivirkningen plutselig kan oppstå etter lengre tids bruk. Det er heller ikke omtalt om den økte svettingen er lokalisert, for eksempel til hode/ansikt, eller er mer generalisert.

Feber (fever) angis som bivirkning av warfarin, digoxin, simvastatin, metoprolol og kaliumklorid. Økt kroppstemperatur (feber) kan igjen føre til svetting, men vanligvis mer generelt på kroppen.

Flushing (anfallsvis rødming i hud) er angitt som bivirkning av simvastatin og lerkanidipin, og perifer vasodilatasjon er angitt som bivirkning av lerkanidipin. Både flushing og og perifer vasodilatasjon kan tenkes å føre til en reversibel økt hudtemperatur, som igjen kan gi svetting.

For bumetamid og valsartan+hydroklortiazid finner vi ingen relevante bivirkninger for denne sammenhengen.

Når vi søker på svetting og hyperhidrose i WHO sin bivirkningsdatabase får vi flere treff på samtlige legemidler som pasienten bruker. Dette er en database som inneholder spontanrapporterte bivirkningsmeldinger. Flere av pasientene som det forelå bivirkningsrapporter på brukte flere legemidler samtidig, og det er derfor vanskelig å skille på hvilket av legemidlene som kunne være årsaken til svetting. De fleste av rapportene var ikke årsaksvurdert (5) (*).

OPPSUMMERING
Hyperhidrose har vært angitt som bivirkning av metoprolol etter markedsføring av depot-tabletter. Forøvrig er feber angitt som bivirkning av warfarin, digoxin, simvastatin, metoprolol og kaliumklorid. Flushing er angitt som bivirkning av simvastatin og lerkanidipin, og perifer vasodilatasjon som bivirkning av lerkanidipin.

Pasienten ble plaget med økt svetting i ansikt/hode i samme tidsrom som oppstart av warfarin og digoxin for atrieflimmer (AF). Det er vanskelig å fastslå om warfarin og/eller digoxin kan være årsaken til økt svette i ansikt/hode hos aktuelle pasient. Det kan imidlertid ikke utelukkes helt. Det angis at pasienten er godt regulert med tanke på sin atrieflimmer. Det kunne i motsatt fall tenkes at takykardi og en eventuell økt sympatikusaktivitet kunne gi økt svette.



*) WHO understreker at datauttrekk fra bivirkningsdatabasen ikke representerer WHOs offisielle syn og at data ikke er homogene med tanke på innsamling gjennom spontanrapporteringssystemet. Opplysningene kan ikke brukes for å dokumentere sammenheng mellom det aktuelle legemiddelet og bivirkningen eller til å vurdere frekvens av bivirkningen.

Referanser
  1. 1. Clinical Pharmacology 2014 database. Gold Standard, Inc.. http://www.clinicalpharmacology.com/ (Søk: 19. august 2014).
  2. 2. Micromedex® 2.0 (online). (Drugdex System). http://www.helsebiblioteket.no/ (Søk: 19. august 2014).
  3. 3. UpToDate/Lexicomp. http://www.helsebiblioteket.no/ (Søk: 19. august 2014).
  4. 4. Drug Interactions Checker (USA). http://www.drugs.com/drug_interactions.html (Søk: 19. august 2014).
  5. 5. Verdens Helseorganisasjon (WHO). Bivirkningsdatabase (Søk: 19. august 2014).