Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Sør-Øst
Tlf: 23 07 55 00

Telefon er bemannet:
mandag-fredag kl. 10-15

E-post: relis@ous-hf.no
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2015; spm.nr. 5376, RELIS Sør-Øst

Dato for henvendelse: 20.03.2015

  • RELIS Sør-Øst

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel

Escitalopram (Cipralex) og tinnitus som mulig bivirkning

Dato for henvendelse: 20.03.2015

RELIS database 2015; spm.nr. 5376, RELIS Sør-Øst

SPØRSMÅL: Pasient har brukt escitalopram (Cipralex) 10 mg i mange år med lite bivirkninger. Tinnitus fra 2014 etter ensidig øreinfeksjon, påvist lett redusert hørsel, relatert til alder(?). Tinnitusen forverret, nå bilateralt. Tiltagende tinnitus ved forsøk på å øke escitalopram. Kan man anta at fortsatt bruk av 10 mg vil forverre tinnitusen selv om pasienten tidligere ikke har vært plaget med tinnitus? Er mirtazapin (Remeron) eller kvetiapin (Seroquel) et godt alternativ?

SVAR: Det er nylig laget en RELIS-utredning som gjelder tinnitus ved bruk av escitalopram (Cipralex) (1). Det refereres blant annet fra denne utredningen nedenfor.

Escitalopram (Cipralex)
Tinnitus er oppgitt som en mindre vanlig bivirkning i preparatomtalen for Cipralex. Flere andre kilder oppgir imidlertid ikke escitalopram blant medikamentene som kan gi tinnitus (1). I den norske bivirkningsdatabasen er det rapportert fire tilfeller av tinnitus ved bruk av escitalopram (Cipralex) (2). Dette er et svært lite antall meldinger, og tallene fra bivirkningsdatabasen kan imidlertid ikke brukes for å dokumentere sammenheng mellom aktuelle legemiddel og bivirkning eller til å vurdere frekvens av bivirkningen. Spontanrapporter inneholder ofte mangelfulle opplysninger om pasientenes sykehistorie, samtidige legemidler, tidspunkt for oppstart og dosering. Ved søk i WHOs bivirkningsdatabase* er det fra 2003 og så langt i 2015 meldt inn til sammen 107 tilfeller av tinnitus ved bruk av escitalopram (3).
Ved søk i relevante databaser finner vi ingen litteratur som sier noe om escitalopram kan forverre en allerede eksisterende tinnitus. Vi finner heller ikke litteratur som sier noe om tinnitus indusert av escitalopram er reversibel/irreversibel.

Mirtazapin (Remeron)
Tinnitus er ikke oppgitt som bivirkning ved bruk av Remeron (4). I den norske bivirkningsdatabasen finner vi én rapport om tinnitus ved bruk av Remeron (2). Som nevnt over er dette et for lite antall og ofte er rapporter beheftet med betydelig usikkerhet til at man kan trekke noen sikker konklusjon om årsaken til bivirkningen. Ved søk i WHO bivirkningsdatabase* er det fra 1996 til så langt i 2015 rapportert 90 tilfeller av tinnitus ved bruk av mirtazapin (3).

Kvetiapin (Seroquel)
Tinnitus er ikke oppgitt som bivirkning ved bruk av Seroquel (5). I den norske bivirkningsdatabasen finner vi ingen rapporter om tinnitus ved bruk av Seroquel (2). Man kan ikke trekke noen konklusjon fra denne opplysningen. Ved søk i WHO bivirkningsdatabase* er det fra 2004 til så langt i 2015 rapportert 101 tilfeller av tinnitus ved bruk av kvetiapin (3).

KONKLUSJON
Escitalopram kan gi tinnitus som bivirkning. Vi vet ikke om medikamentet har evne til å forverre en allerede eksisterende tinnitus og om en slik forverring er reversibel eller ikke. Mirtazapin og kvetiapin har ikke tinnitus som oppgitt bivirkning, men det foreligger bivirkningsrapporter på at tinnitus har forekommet ved bruk av disse medikamentene. Man kan imidlertid ikke trekke noen konklusjon om årsakssammenheng fra disse opplysningene.

* WHO understreker at datauttrykk fra bivirkningsdatabasen ikke representerer WHOs offisielle syn og at data ikke er homogene med tanke på innsamling gjennom spontanrapporteringssystemet. Opplysningene kan ikke brukes for å dokumentere sammenheng mellom det aktuelle legemiddelet og bivirkningen eller til å vurdere frekvens av bivirkningen.

Referanser
  1. 1. RELIS database 2014; spm.nr. 5206, RELIS Sør-Øst. (www.relis.no/database).
  2. 2. Statens legemiddelverk. Den norske bivirkningsdatabasen (Søk: 20. mars 2015).
  3. 3. Verdens Helseorganisasjon (WHO). Bivirkningsdatabase (Søk: 20. mars 2015).
  4. 4. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Remeron. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist oppdatert: 13. februar 2015).
  5. 5. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Seroquel. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist oppdatert: 21. februar 2014).