Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Sør-Øst
Tlf: 23 07 55 00

Telefon er bemannet:
mandag-fredag kl. 10-15

E-post: relis@ous-hf.no
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2015; spm.nr. 5520, RELIS Sør-Øst

Dato for henvendelse: 30.04.2015

  • RELIS Sør-Øst

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel

Terbinafin mot neglesopp og parestesi som bivirkning

Dato for henvendelse: 30.04.2015

RELIS database 2015; spm.nr. 5520, RELIS Sør-Øst

SPØRSMÅL: Kvinne i femtiårene har ikke hatt effekt av lokalbehandling og har fått 250 mg Lamisil (terbinafin) tabletter mot sopp på tåneglene. To dager ut i kuren opplever pasienten parestesier (primært prikking på føttene) som er en mindre vanlig bivirkning av terbinafin. Hun slutter med tablettene og prikkingen blir borte. Pasienten spør om bivirkningen er alvorlig, og om den kan føre til varige mén. Hun opplever ikke noen andre bivirkninger, og prikkingen er ikke er så plagsom som soppen på tåneglene. Hun ønsker derfor å bruke tablettene hvis bivirkningen ikke er farlig.

Apotekfarmasøyten har ikke funnet konkrete opplysninger angående alvorlighetsgrad av bivirkningen. Hun lurer også på hva som eventuelt er neste behandlingsalternativ. Kan peroral flukonazol brukes, og i så fall i hvilken styrke og hvor lenge?

SVAR: Terbinafin og parestesi
Som spørsmålstiller kjenner til, er parestesi angitt som en mindre vanlig bivirkning av terbinafin i preparatomtalen til Lamisil tabletter (1). Ved søk i ulike oppslagsverk og databaser har vi ikke funnet dette nærmere beskrevet (2-6).

I WHOs internasjonale bivirkningsdatabase er det per i dag 251 rapporter på parestesi assosiert med terbinafin i løpet av de siste tyve årene. Opplysningene kan imidlertid ikke brukes for å dokumentere sammenheng mellom det aktuelle legemiddelet og bivirkningen eller til å vurdere frekvens av bivirkningen. Dataene er ikke er homogene med tanke på innsamling gjennom spontanrapporteringssystemet, og i mange av de rapporterte tilfellene har pasienten brukt flere legemidler, har andre bivirkninger i tillegg og årsakssammenheng mellom legemiddel og bivirkning er ikke vurdert (7).

Behandlingsalternativ ved neglesopp (onykomykose, Tinea unguium)
Diagnostikk av neglesopp er vanskelig. Behandlingen er langvarig og ofte kostbar, og den fører ikke til målet hos ca. 30 % av pasientene (8). Om andre behandlingsalternativer som for eksempel flukonazol eller itrakonazol er aktuelt for denne pasienten, bør vurderes av lege/hudlege.

I Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell er kun terbinafin peroralt nevnt som behandling av neglesopp på tånegler (9).

Norsk elektronisk legehåndbok har oppført terbinafin tabletter som førstevalg ved sopp på tånegler. Itrakonazol og flukonazol anses som likeverdige alternativer som er mindre effektive enn terbinafin. Det angis at flukonazol (Diflucan) bare skal brukes dersom annen behandling er uegnet (8).

Ifølge UpToDate skyldes de fleste tilfellene av sopp på tånegler dermatofytter, og da er behandling med terbinafin ansett mest effektiv. Itrakonazol synes mer effektiv ved muggsopp og gjærsopp. Behandling med flukonazol vurderes å være minst effektiv (10).

Ifølge preparatomtalen til Diflucan kapsler er flukonazol kun indisert mot sopp i tånegler når annen behandling ikke er egnet. Anbefalt dosering er da 150 mg én gang i uken. Behandlingen bør vedvare til den infiserte neglen er erstattet med ny uinfisert negl. For tånegler tar dette vanligvis 6-12 måneder (11).

VURDERINGER
Vi har funnet lite opplysninger om parestesi som bivirkning av terbinafin og kan ikke svare konkret på hvordan plagene vil utvikle seg dersom pasienten starter opp igjen med behandlingen. Pasienten bør diskutere med legen sin om behandlingen bør videreføres og i så fall hvilken oppfølging som er hensiktsmessig.

Diagnostikk av neglesopp er vanskelig. Behandlingen er langvarig og ofte kostbar og fører ikke til målet hos ca. 30 % av pasientene. Om andre behandlingsalternativer som for eksempel flukonazol eller itrakonazol er aktuelt for denne pasienten, bør vurderes av lege/hudlege.

Referanser
  1. 1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Lamisil tabletter. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist oppdatert: 25. juni 2013).
  2. 2. Aronson JK, editor. Meylers side effects of antimicrobial drugs 2010: 757-64.
  3. 3. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Terbinafin. http://www.legemiddelhandboka.no/ (Sist endret: 18. desember 2014).
  4. 4. Clinical Pharmacology 2015 database. Terbinafine. Gold Standard, Inc. http://www.clinicalpharmacology.com/ (30. april 2015)
  5. 5. Micromedex® 2.0 (online). Terbinafine (Drugdex System). http://www.helsebiblioteket.no/ (30. april 2015).
  6. 6. U.S. National Library of Medicine. PubMed. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed (Søk: 30. april 2015).
  7. 7. Verdens Helseorganisasjon (WHO). Bivirkningsdatabase (Søk: 30. april 2015).
  8. 8. Norsk elektronisk legehåndbok. Neglesopp - tinea unguium. http://www.legehandboka.no/ (Sist revidert: 29. juli 2014).
  9. 9. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Tinea. http://www.legemiddelhandboka.no/ (Sist endret: 31. mars 2014).
  10. 10. Goldstein AO. Onychomycosis. Version 18.0. In: UpToDate. http://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 6. august 2014).
  11. 11. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Diflucan kapsler. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist oppdatert: 20. mars 2015).