Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Sør-Øst
Tlf: 23 07 55 00
Telefontid: 08:30 - 16:00 hverdager.
E-post: relis@ous-hf.no
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2016; spm.nr. 6936, RELIS Sør-Øst

Dato for henvendelse: 12.04.2016

  • RELIS Sør-Øst

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

Tap av smakssans og matlyst som følge av ulike legemidler

Dato for henvendelse: 12.04.2016

RELIS database 2016; spm.nr. 6936, RELIS Sør-Øst

SPØRSMÅL: En pasient i 20-årene har diagnosen Ataxia telangiectasia (AT). Som følge av dette er pasienten plaget med irritabel tarm og levercirrhose. Pasienten behandles med Pentasa (mesalazin), Questran (kolestyramin), Spirix (spironolakton) og Furix (furosemid). Pasienten har nå brått mistet smakssans, smaker kun det som er veldig surt, og har mistet matlysten.

Helsepersonell spør om medikamentene pasienten bruker kan forklare endret/tapt smakssans. Pasienten har tidligere også brukt Imodium (loperamid).

SVAR: Kort om Ataxia telangiectasia
Ataxia telangiectasia (AT) er en sjelden, alvorlig progredierende nevrologisk sykdom som rammer ulike deler av nervesystemet (1-3). Typiske symptomer er motoriske vansker (snubling og fall) som forsterkes med årene, utvikling av alternative motoriske ferdigheter, redusert gangfunksjon, sikling og langsom tale. Telangiektasier (utvidelse av kapillærer i øyne og hud) forekommer vanligvis fra 3-4 års alder. Sykdommen gir også ernæringsproblemer med spise- og svelgevansker (dysfagi), immunsvikt og lungeproblemer. Tilstanden, som følger recessiv autosomal arvegang, forekommer hos 1/40.000-100.00 levendefødte i vestlige land, og er høyere i noen områder enn i andre. De siste 50 årene er det registrert totalt 32 tilfeller i Norge, hvorav 1/3 i Hedmark.

Smaksendring - bivirkning av pasientens legemidler
Endret smakssans er tidligere assosiert til kolestyramin (4). Utover dette er det ved søk i ulike preparatomtaler og spesiallitteratur om legemiddelbivirkninger ikke funnet spesifikt nevnt at legemidlene pasienten bruker kan gi smaksforstyrrelser. Bivirkninger som smaksforstyrrelser, endret luktesans, munntørrhet (xerostomi) og andre orale legemiddelreaksjoner er imidlertid generelt ofte underrapportert. Dessuten kan også bivirkninger som blant annet kvalme, brekninger, svelgeplager (dysfagi), dyspepsi og refluksplager tenkes å påvirke pasientens smaksoppfatning. En eller flere slike plager er rapportert for samtlige legemidler pasienten bruker (4,5). Underliggende sykdommer kan muligens også medvirke til endret smaksoppfatning i det aktuelle tilfellet. Se for øvrig neste avsnitt.

Generelt om smaksforstyrrelser
RELIS mottar jevnlig spørsmål om smaksendring og mulig assosiasjon til bruk av ulike legemidler (6-8). Smakssans og smaksoppfatninger inndeles tradisjonelt i de essensielle smaksopplevelsene surt, søtt, bittert og salt. I tillegg omtales krydret som en femte smakssans, selv om denne i mer utstrakt grad også involverer luktesansen (9-11). Smaksoppfatningen utgjør et komplekst fysiologisk samspill mellom smak- og luktesans. Derfor kan pasienters plager med at mat smaker lite eller annerledes ofte skyldes en kombinasjon av endret smaks- og luktesans. I 95 % av tilfellene antas opplevd smaksforstyrrelse å skyldes endret luktesans. Også andre faktorer som matens konsistens og temperatur kan ha betydning for smaksopplevelse.
Legemiddelbehandling med blant annet diuretika, hjertemedisiner, statiner, antibiotika og antidepressiva står for vel 10 % av årsakene til endret smaks- og luktesans. Oppfatning av de ulike smakene innerveres via ulike nervebaner, og kan forklare hvorfor endringer i smakssans er mindre vanlig enn endring i luktesans (9). Endret luktoppfatning som følge av legemidler (se over) eller grunnsykdommers påvirkning på nese/hals, øvre luftveier (infeksjon/betennelse i nese/svelg, allergier) eller nervesystemet kan også være av betydning når pasienter rapporterer endret smakssans. Kreftpasienter kan oppleve smaksforstyrrelser som følge av strålebehandling (10). Forekomst av lukt- og smakstap er økende med økende alder, dette selv om smaksreseptorer vanligvis regenereres gjennom hele livet. Kvinner har generelt bedre smaks- og luktesans enn menn i samme alder. Legemiddelindusert smaksendring er vanligvis reversibel, men sannsynligheten for bedring er ofte begrenset dersom plagene oppstår ved høy alder (9-11).

KONKLUSJON
I det aktuelle tilfellet kan det ikke utelukkes at en eller flere av pasientens legemidler er medvirkende til opplevelsen av endret/tapt smakssans. Imidlertid er det grunn til å anta at pasientens underliggende alvorlige nevrologiske sykdom, og følgesykdommer, også kan spille en vesentlig rolle. Behandling av smaks- og lukteforstyrrelser behandles primært ut fra årsak. Vi er ikke kjent med om pasienten f.eks. har hatt en periode med forkjølelse/øvre luftveisinfeksjon eller plages med allergi/pollenallergi samtidig med smaksendring, eller om det er andre forhold som kan være av betydning. Siden endret smaks- og luktesans kan medføre manglende matlyst og uønsket vekttap bør pasienten etter vår vurdering utredes nærmere av spesialister innen øre/nese/hals, nevrologi, indremedisin (gastro) og oralmedisin/tannlege. Erfaringsmessig er det ofte vanskelig å finne en effektiv og god behandling mot endret smak- og luktopplevelse.

Referanser
  1. 1. Norsk elektronisk legehåndbok. Ataxia telangiektasia. http://www.legehandboka.no/ (Sist endret: 30. juli 2014).
  2. 2. Frambu - nasjonalt kompetansesenter for sjeldne diagnoser. Ataxia telangiectasia. http://www.frambu.no/ (Publisert 2. februar 2016).
  3. 3. A-T Children's Project. About Ataxia-telangiectasia. http://www.atcp.org/AboutA-T (Lest: 8. april 2016).
  4. 4. Clinical Pharmacology 2016 database. Adverse reactions report. Gold Standard, Inc. http://www.clinicalpharmacology.com/ (8. april 2016).
  5. 5. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Furix, Imodium, Pentasa, Questran, Spirix. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Lest: 8. april 2016).
  6. 6. RELIS database 2016; spm.nr. 6798, RELIS Sør-Øst. (www.relis.no)
  7. 7. RELIS database 2015; spm.nr. 5734, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no)
  8. 8. RELIS database 2015; spm.nr. 9848, RELIS Vest. (www.relis.no)
  9. 9. Norsk elektronisk legehåndbok. Lukt- og smaksforstyrrelser. http://www.legehandboka.no/ (Sist endret: 20. februar 2016).
  10. 10. Mann NM, Lafreniere D. Anatomy and etiology of taste and smell disorders. Version 22.0. In: UpToDate. http://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 20. april 2015).
  11. 11. Mann NM, Lafreniere D. Evaluation and treatment of smell disorders. Version 18.0. In: UpToDate. http://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 3. november 2015).