Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Øst
Tlf:
E-post:
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2006; spm.nr. 1813, RELIS Øst

Publisert: 04.12.2006

  • RELIS Øst

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel

Reproduksjonsrisiko når far har vært strålebehandlet

Dato for henvendelse: 04.12.2006

RELIS database 2006; spm.nr. 1813, RELIS Øst.

SPØRSMÅL: Kvinne er gravid. Far til barn ble strålebehandlet for prostatakreft for 4 år siden. Lege spør om risiko.

SVAR: Dokumentasjon på effekt av strålebehandling på DNA i sædceller er fortsatt mangelfull. Det er vanskelig og kostbart å reprodusere klinisk bruk i dyreforsøk og dermed må dokumentasjonen baseres på epidemiologiske humandata fra observasjonsstudier og registre (1,2).

Det er tre forhold som har vært undersøkt, og det er teratogenisitet samt risiko for kreft eller ikke-arvelige genetiske sykdommer hos avkom. Data fra dyremodeller har vist at både stråling og kjemoterapi har mutagene effekter som vises ved endringer i DNA-materialet i sædceller, men endringene synes å være forbigående (2). Effekten av stråling på spermatogenesen er doseavhengig og kan indusere forbigående eller permanent sterilitet.

Brinkworth gjorde i 2000 en gjennomgang av det som til da forelå av data fra dyr og mennesker om overføring av genetisk skade til avkom (1). Han har sett på både stråling, cytostatika og kombinasjonen av de to. Både strålebehandling og cytostatikakurer gir mutasjoner i DNA og fører dessuten hos menn ofte til sterilitet. Denne kan som nevnt være reversibel, og de få data man har så langt tyder på at antall mutasjoner i DNA er redusert i de nye sædcellene og blir færre og færre over tid. Så langt synes det ikke å være noen risiko og tidligere frykt er ikke bekreftet. Brinkworth sier en årsak kan være at embryoer med genfeil avstøtes før graviditet er påvist. Det er viktig å understreke at data så langt gjelder normal befruktning, ikke assistert befruktning med sædceller fra mannen etter avsluttet kjemoterapi. Mannens alder kan også spille en rolle. Mutasjonsraten i kimene er høyere for menn enn kvinner og øker med alder, men alle mulige årsaker til det er ikke kjent. Flere arvelige sykdommer er vist å ha positiv assosiasjon med fars alder.

Mekanismen for arvelige mutasjoner og teratogenisitet er ukjent (1). Brinkworth nevner tre, og mener de to mest plausible er genomisk instabilitet i kimen og undertrykket apoptose.

Ståhl og medarbeidere har nylig publisert resultater fra en studie som har analysert sæd fra menn før og etter behandling for testikkelkreft (2). 74 menn inngikk i materialet, 20 som hadde SGCT (seminomatous germ cell tumors) fikk stråling som adjuvant behandling. Menn med SGCT var noe eldre enn de som hadde non-SGCT. Stråling ble gitt til en totaldose på 25.2 gray i 14 fraksjoner mot lymfeknuter. Total 'forurensning' av testiklene ble estimert til mindre enn 0.5 grays. I sin studie fant Ståhl og medarbeidere at alle som fikk stråling hadde signifikant økning i DFI (DNA fragmentation index), men mye lavere nivå av DFI etter 2 år enn hva som tidligere er rapportert. Mer enn 30% hadde imidlertid DFI-verdi over 27% etter 2 år, og det er et nivå som tidligere har vært assosiert med økt risiko for tidlig embryonisk tap. Etter 3-5 år var imidlertid DFI-nivået normalisert.

Aktuelle pasient har hatt prostatakreft. Ved strålebehandling av prostatakreft vil testiklene være noe utsatt for stråling (3), men sammenlignet med eksponering ved strålebehandling av testikkelkreft, vil den være liten, og risikoen for DNA-skade vil følgelig være lavere. I en liten studie fra 2004 (4) ble det hos 4 unge menn som ble behandlet for prostatakreft med brakyterapi* ikke funnet signifikante endringer i sædparametre, og 3 av disse mennene ble siden fedre til normalt friske barn. I litteraturen har fokus når det gjelder skadelige effekter på reproduksjonen hos menn som har gjennomgått stråling, først og fremst vært på reproduksjonsevnen. Og det har vært bekymring knyttet til hvorvidt ekstern strålebehandling (f.eks. radikal abdominal stråleterapi) vil kunne svekke menns fertilitet pga. spredningen av stråling til testiklene (5).

*: En alternativ form for strålebehandling med komplikasjoner som i stor grad er de samme som etter ekstern strålebehandling (6).

Konklusjon
Strålebehandling vil gi doseavhengig DNA-skade i sædceller. Normalt blir mannen steril, men hos noen er infertiliteten reversibel. Foreløpige observasjoner tyder på at det blant de nygenererte sædcellene er færre med mutasjoner, og at antallet dessuten reduseres over tid. Det er hittil ikke dokumentert at menn med gjenvunnet reproduksjonsevne har fått barn med fosterskade eller at barn f.eks. har utviklet kreft. Dokumentasjonen omfatter ikke assistert befruktning med slik nydannet sæd. Samme konklusjon gjelder for menn som har blitt strålebehandlet for prostatakreft.

Referanser
  1. 1. Brinkworth MH. Paternal transmission of genetic damage: findings in animals and humans. Int J Androl 2000; 23(3): 123-35.
  2. 2. Ståhl O, Eberhard J, Jepson K et al. The impact of testicular carcinoma and its treatment om sperm DNA integrity. Cancer 2004; 100(6): 1137-44.
  3. 3. Boehmer D et al. Testicular dose in prostate cancer radiotherapy - impact on impairment of fertility and hormonal function. Strahlenther Onkol 2005; 181(3): 179-84 (abstract).
  4. 4. Mydlo JH, Lebed B. Does brachytherapy of the prostate affect sperm quality and/or fertility in younger men? Scan J Urol Nephrol 2004; 38(3): 221-4 (abstract).
  5. 5. Budgell GJ et al. Prediction of scattered dose to the testes in abdominopelvic radiotherapy. Clin Oncol (R Coll Radiol) 2001; 13(2): 120-5.
  6. 6. Norderhaug I et al. Brakyterapi ved prostatakreft. Tidsskr Nor Lægeforen 2002; 122(29): 2795-8.