Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Vest
Tlf: 55 97 53 60

Telefontid: 08:00 - 16:00 hverdager.
E-post: relis@helse-bergen.no
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2016; spm.nr. 10439, RELIS Vest

Dato for henvendelse: 14.01.2016

  • RELIS Vest

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

Litium og graviditet

Dato for henvendelse: 14.01.2016

RELIS database 2016; spm.nr. 10439, RELIS Vest

SPØRSMÅL: En ung kvinne er innstilt på Lithium grunnet bipolar lidelse. Hun er nå velfungerende, men har tidligere vært psykotisk og innlagt. Nå er hun gravid i uke 5. Skal Lithium seponeres?

Spørsmål fra allmennlege.

SVAR: Problemstillingen er tidligere belyst både av RELIS (1) og i en norsk oversiktsartikkel (2).

Litium er forbundet med en overhyppighet av misdannelser ved bruk under tidlig graviditet, spesielt hjertedefekter. Nyere data viser imidlertid at overhyppigheten ikke er så stor som tidligere antatt. Det anbefales å unngå litium i første trimester hvis mulig, og noen bipolare pasienter kan seponere litium midlertidig i denne perioden, for så å starte opp igjen når organogenesen er tilbakelagt. Litium anbefales likevel ofte som førstevalg ved behandling av bipolar lidelse i svangerskapet. Generelt øker risikoen for fosterskade ved høy dosering og ved polyfarmasi, slik at man bør tilstrebe monoterapi og lavest mulig effektiv dose (1).

I de tilfellene der litium er brukt i 1 trimester anbefales det å få utført en målrettet ultralydundersøkelse med føtal ekkokardiografi i uke 18-20 for å kunne oppdage eventuelle hjertefeil hos fosteret. I en kilde anbefales daglig inntak av 5 mg folsyre (2).

Risikoen for nevromuskulær påvirkning hos den nyfødte når mor bruker litium er trolig knyttet til høy serumkonsentrasjon hos moren. Eventuell seponering av litium kortvarig like før fødselen må imidlertid veies opp mot behovet for profylakse nettopp i den sårbare tidlige post partum-perioden. Det anbefales derfor fortsatt litiumprofylakse i tiden rundt fødselen. Når fødselen er i gang, er adekvat væsketilførsel spesielt viktig for å unngå intoksikasjon hos kvinnen. Siden det som oftest er nødvendig å øke dosen under svangerskapet for å opprettholde adekvate plasmanivåer av litium, kan en tilsvarende dosereduksjon rett før termin være et alternativ. Hvis dosen ikke reduseres før fødselen, bør det gjøres umiddelbart etterpå. Det er svært viktig med hyppig oppfølging av litiumnivåene (inntil 2-3 ganger per uke) i denne fasen (1,2).

Ved bipolare lidelser står legemiddelbehandling sentralt - også under svangerskap og post partum. Ingen valg er uten risiko, heller ikke det å avstå fra legemidler, som må veies opp mot faren for oppblomstring av alvorlig psykisk sykdom og uheldig helseatferd som dårlig ernæring, uregelmessig livsførsel og dårlig egenomsorg, røyking, rusbruk og selvskading. Dette vil være spesielt problematisk under svangerskapet og etter fødselen med tanke på at barnet også kan rammes. Hvis kvinnen bruker et legemiddel profylaktisk før graviditeten, er det et rimelig utgangspunkt å la henne fortsette med dette også under graviditeten, eventuelt med unntak av valproat. Hvis tilstanden debuterer under svangerskapet kan lamotrigin eller antipsykotika være aktuelle alternativer til litium. Bruken kan i utgangspunktet fortsettes i post partum-perioden, men noen av midlene krever oppfølging av barnet hvis kvinnen ønsker å amme. Ved bruk av litium bør amming som hovedregel frarådes. Elektrokonvulsiv behandling er et nyttig alternativ ved alvorlig affektiv sykdom post partum (2).

Ved bipolar lidelse får over halvparten av kvinnene tilbakefall dersom den profylaktiske legemiddelbahendlingen seponeres under svangerskapet. Risikoen er særlig høy ved brå seponering. For førstegangsfødende med tidligere sykehusinnleggelse pga. psykisk sykdom er den relative risikoen for postpartum-psykose økt med mer enn 100 ganger (2).

KONKLUSJON
Legemiddelbehandling ved bipolar sykdom spiller en sentral rolle også under svangerskap og post partum. Faren for eventuelle misdannelser ved bruk av litium i 1. trimester må veies mot faren for oppblomstring av alvorlig psykisk sykdom. I det aktuelle tilfellet har kvinnen tidligere vært innlagt grunnet psykose, men er nå velfungerende på litiumbehandling. Dersom litium seponeres vil risikoen for tilbakefall være stor, og det synes derfor mest hensiktsmessig å kontinuere litiumbehandlingen. Serumkonsentrasjonen bør følges nøye og man bør tilstrebe lavest mulig effektiv dose. For øvrig er det anbefalt med tverrfaglig oppfølging av pasienten der helsestasjon, fastlege og psykiater er de mest sentrale aktørene, i tillegg til tidlig involvering av fødeavdelingen.

Referanser
  1. 1. RELIS database 2015; spm.nr. 5323, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no/database)
  2. 2. Briggs GG, Freeman RK et al, editors. Drugs in pregnancy and lactation. A reference guide to fetal and neonatal risk 2015; 10th ed.: 809-813.
  3. 3. Berle JØ, Solberg DK et al. Behandling av bipolar lidelse under svangerskap og etter fødsel. Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131(2): 126-9.