Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Vest
Tlf: 55 97 53 60. Telefon åpen alle hverdager kl. 13.00-15.00. Du kan også sende epost og be om at vi ringer tilbake.
E-post: [email protected]
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2017; spm.nr. 12054, RELIS Vest

Publisert: 09.11.2017

  • RELIS Vest

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

Hudreaksjon ved bruk av ulike typer smerteplaster

Dato for henvendelse: 09.11.2017

RELIS database 2017; spm.nr. 12054, RELIS Vest.

SPØRSMÅL: En pasient har reagert med en kraftig lokal hudreaksjon ved bruk av Norspan (buprenorfin) og Buprefarm (buprenorfin) smerteplaster. Legen spør om det er sannsynlig at pasienten da vil tåle Fentanyl (fentanyl) eller Durogesic (fentanyl) plaster.

SVAR: Det aktive virkestoffet i Norspan og Buprefarm er buprenorfin, mens fentanyl er virkestoffet i Fentanyl og Durogesic. Dersom pasienten har reagert på virkestoffet, forventes det at pasienten vil tolerere fentanylplastrene. Vi gjør oppmerksom på at fentanyl regnes som ca 3 ganger så potent som buprenorfin, men at variasjon i ekvipotens er beskrevet (5), Laveste styrke av fentanyl depotplaster på 12,5 mikrogram/time forventes å tilsvare buprenorfin på ca 37,5 mikrogram/time. Mer informasjon om overgang mellom fentanyl og buprenorfin depotplaster finnes i referansene 5 og 6.

Hjelpestoffer/klebemasse
Begge typer buprenorfinplaster har nok så lik sammensetning av hjelpestoffer/klebende matriks og skiller seg fra fentanylplastrene med hensyn til flere av hjelpestoffene (1-4). Kontaktdermatitt er rapportert for oleyl alkohol og innhold av oleyloleat i buprenorfinplastrene kan ikke utelukkes som utløsende agens (7). Fentanyl depotplaster inneholder kolofoniumharpiks, som også er assosiert med tilfeller av allergisk kontaktdermatitt (7). Vi har ikke detaljert kjennskap til øvrige hjelpestoffer/klebemasse som er brukt i de ulike plastrene, men kjente allergener er ikke funnet blant disse for Durogesic depotplaster. Ut fra vår nåværende kjennskap til hjelpestoffer/klebemasse og generelle forskjeller, så kan bytte til fentanyl depotplaster prøves ved kontaktdermatitt på bupenorfin depotplastrene, eventuelt med Durogesic som førstevalg.

Generelt om hudreaksjoner
I preparatomtalene for alle disse smerteplastrene oppgis at utslett er en vanlig bivirkning. Kontaktdermatitt er også oppgitt som en kjent, men mindre vanlig, bivirkning (1-4). Det er også rapportert om allergiske reaksjoner ved bruk av alle depotplastre på markedet (8). Hudreaksjoner ved bruk av depotplastre kan skyldes virkestoff, metabolitter, hjelpestoffer og stoffer i limet. Limflaten kan også gi irritasjon ved fjerning av plasteret (8, 9). I en artikkel som omhandler bruk av depotplastre, oppgir forfatterne at det er viktig å forebygge hudirritasjoner ved å feste plasteret på forskjellige hudområder for hver applikasjon, samt at man eventuelt kan forsøke synonyme preparater eller bruk av lokale kortikosteroider i forkant av behandling (8).

Irritativt kontakteksem
I en annen oversiktsartikkel som omhandler hudreaksjoner ved bruk av depotplastre, oppgis at irritativt kontakteksem er den vanligste reaksjonen ved applikasjonsstedet for slike plastre. Disse reaksjonene er ofte av mild til moderat grad, oppstår hos 20 til 50 prosent av pasientene og går over noen dager etter fjerning av plasteret. Pasientene med slike plager kan ofte fortsette med behandlingen til tross for hudreaksjonen.

Allergisk kontaktdermatitt
Allergisk kontaktdermatitt er en annen type hudreaksjon som kan oppstå ved bruk av depotplastre, men som er relativt sjelden. Uttalt erythem, papler, vesikler og intens kløe er en del av det kliniske bildet ved en slik reaksjon. Det er mulig å teste med lappetest om det er snakk om allergisk kontaktdermatitt med allergi mot det aktuelle virkestoffet (9).

For bruk av plaster inneholdende buprenorfin angis det i den ovennevnte oversiktsartikkelen at det har vært rapportert om at 35,6 prosent av pasientene opplever milde til moderate hudreaksjoner ved bruk av plasteret. Ved sammenligning av fentanyl plaster og buprenorfin plaster, har en studie vist at irritative hudreaksjoner var vanligere ved bruk av buprenorfin plaster enn fentanyl plaster. Det nevnes ett tilfelle der en pasient, som fikk en kraftig hudreaksjon ved bruk av buprenorfin plaster, testet positivt for allergi på virkestoffet ved lappetest og deretter byttet til fentanyl plaster uten påfølgende hudreaksjon (9).

KONKLUSJON
Smerteplastrene Norspan, Buprefarm, Fentanyl og Durogesic er alle kjent for å kunne gi utslett og kontaktdermatitt som bivirkninger. Det kan derfor ikke utelukkes at pasienten kan reagere også på Fentanyl eller Durogesic. På grunn av forskjeller i virkestoff og hjelpestoffer, vurderer vi det likevel som aktuelt å prøve et av fentanylplastrene. Fentanyl regnes som ca 3 ganger så potent som buprenorfin og et bytte til fentanyl depotplaster er aktuelt først ved høye doser av buprenorfin.

Referanser
  1. 1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Buprefarm. http://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 27. mai 20016).
  2. 2. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Fentanyl. http://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 13. april 2017).
  3. 3. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Durogesic. http://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 22. september 2016).
  4. 4. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Norspan. http://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 24. februar 2017).
  5. 5. RELIS database 2017; spm.nr. 11670, RELIS Vest. (www.relis.no)
  6. 6. RELIS database 2016; spm.nr. 11336, RELIS Vest. (www.relis.no)
  7. 7. Rowe RC, Sheskey PJ et al, editors. Handbook of Pharmaceutical Excipients. http://www.medicinescomplete.com/ (Sist revidert: 4. mai 2017).
  8. 8. Hupfeld S, Gravem H. Depotplastre som administrasjonsprinsipp for legemidler. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 532-3.
  9. 9. Bershow A, Warshaw E. Cutaneous reactions to transdermal therapeutic systems. Dermatitis 2011; (Vol 22) 4; 193-203.