Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Midt-Norge
Tlf: 72 82 91 10
E-post: midtnorge@relis.no
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2010; spm.nr. 3631, RELIS Midt-Norge

Dato for henvendelse: 02.11.2010

  • RELIS Midt-Norge

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel

Topikale legemidler mot akne ved amming

Dato for henvendelse: 02.11.2010

RELIS database 2010; spm.nr. 3631, RELIS Midt-Norge

SPØRSMÅL: Hvilke topikale legemidler mot akne kan brukes ved amming? Hva vet man om opptak og systemisk effekt av aknemidler som brukes lokalt i ansikt?

SVAR: Lokale midler mot akne (ATC-gruppe D10A) som er markedsført i Norge er innen gruppene retinoider, peroksider og andre midler mot akne (1).

I 2005 utarbeidet en internasjonal ekspertgruppe terapianbefalinger for optimal behandling av akne. I en artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening refererer Ole Fyrand disse anbefalingene (2). Hovedbudskapet i de generelle anbefalingene er: Ved lett til moderat akne bør lokalbehandling med retinoider og/eller benzoylperoksid forsøkes, eventuelt kombinert med lokale antibiotika. Et lokalt antibiotikum som klindamycin er mindre effektivt og virker langsommere enn systemiske antibiotika som tetrasykliner. Det skal ikke brukes som monoterapi på grunn av faren for resistensutvikling. Ved å kombinere lokal antibiotikabehandling med lokale retinoider, benzoylperoksid og/eller azelainsyre reduseres faren for resistensutvikling. Ved utilfredsstillende respons etter to til tre måneder bør annen behandling forsøkes. Ved moderat til uttalt akne bør systemisk antibiotikabehandling kombineres med lokalbehandling med retinoid, benzoylperoksid og/eller azelainsyre (2).

Anbefalinger i forhold til amming i de ulike grupper topikale legemidler ved akne:

Retinoider til lokal behandling av akne:
Tretinoin
I Norsk legemiddelhåndbok angis det at selv om systemisk absorpsjon er liten, anbefales tilbakeholdenhet under ammeperioden på grunn av stoffets toksisitet (3). I den godkjente norske preparatomtalen (SPC) står det at det er ukjent om tretinoin går over i morsmelk. Systemisk absorpsjon etter lokal eksponering er imidlertid liten (2%). Det er lite sannsynlig at barn som ammes blir påvirket (4). I Briggs angis at den minimale absorpsjonen som oppstår etter topikal applisering sannsynligvis utelukker klinisk signifikante mengder i brystmelk, og det konkluderes med at bruk ved amming ikke ser ut til å representere en vesentlig risiko for barnet (5).

Adapalen
I Norsk legemiddelhåndbok angis at selv om systemisk absorpsjon er liten, anbefales tilbakeholdenhet under ammeperioden på grunn av stoffets toksisitet (3). I SPC er det angitt at risiko for skadelig påvirkning av barnet er tilstede ved amming. Bruk av preparatet bør unngås av ammende kvinner (6). Det finnes ikke rapporter som beskriver bruk av adapalen under amming. Systemisk tilgjengelighet av legemidlet etter topikal administrering er lav (<25ng/ml). Mengde i brystmelk forventes derfor også å være lav, og det er tvilsomt om antatt mengde utskilt i brystmelk vil representere en risiko for spedbarnet (7).

Adapalen og kombinasjoner
Selv om systemisk absorpsjon er liten, anbefales tilbakeholdenhet under ammeperioden på grunn av adapalens toksisitet (3). I SPC angis følgende: Ingen studier på overføring til melk hos dyr eller mennesker har blitt utført etter kutan applikasjon av Epiduo Gel (adapalen/benzoylperoksid). Det er ikke forventet noen effekt på diende spedbarn fordi systemisk eksponering for Epiduo hos en ammende kvinne er neglisjerbar. Epiduo kan brukes ved amming (8). Det er paradoksalt at i følge SPC for legemidlet med kun adapalen som virkestoff fra den samme produsenten, er det angitt at det bør unngås brukt ved amming (6).

Peroksider:
Benzoylperoksid
Kan brukes av ammende (3). I SPC angis at benzoylperoksid omdannes i huden til benzosyre før absorpsjon kan skje. Preparatet kan derfor brukes under amming (9).

Andre midler til lokal behandling av akne:
Azelainsyre
Kan brukes av ammende (3). I SPC angis at mengden azelainsyre som potensielt kan gå over i morsmelk per dag er ubetydelig og bør ikke utgjøre noen risiko for spedbarnet (10).

Lokalt antibiotikum:
Klindamycin
I SPC angis at ettersom systemisk absorpsjon etter lokal (kutan) administrering av klindamycin anses å være minimal, kan preparatet brukes under amming (11). En topikal oppløsning tilsvarende 10 mg/ml klindamycin gir minimal transkutan absorpsjon og rapporterte plasmakonsentrasjoner er ned mot null. Ut fra de lave maternale plasmanivåene, forventes ikke legemidlet i brystmelk, og det anses som usannsynlig at det diende barnet blir påvirket (12).

Konklusjon
Anbefalt lokal behandling ved lett til moderat akne er retinoider (tretinoin, adapalen eller adapalen og kombinasjoner) og/eller benzoylperoksid, eventuelt kombinert med lokale antibiotika (klindamycin). De fleste kildene angir at de anbefalte lokalt appliserte legemidlene kan brukes ved samtidig amming, men noen av kildene tar forbehold. Generelt gjelder det ved bruk av legemidler ved amming at det bør tilstrebes lavest mulige dose over kortest mulig behandlingslengde som er nødvendig for å oppnå tilfredsstillende effekt.

Referanser
  1. 1. Statens legemiddelverk. Legemiddelsøk, søk 29. oktober 2010.
  2. 2. Fyrand O. Behandling av akne. Tidsskrift for Den norske legeforening 2005; Vol(125): 3108-09.
  3. 3. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. http://www.legemiddelhandboka.no/ (29. oktober 2010).
  4. 4. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Aberela. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 08. oktober 2009).
  5. 5. Briggs GG, Freeman RK et al, editors. Drugs in pregnancy and lactation. A reference guide to fetal and neonatal risk 2008; 8th ed.: 1851.
  6. 6. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Differin. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 06. juni 2004).
  7. 7. Briggs GG, Freeman RK et al, editors. Drugs in pregnancy and lactation. A reference guide to fetal and neonatal risk 2008; 8th ed.: 34.
  8. 8. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Epiduo. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 13. april 2010).
  9. 9. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Brevoksyl. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 22. juni 2010).
  10. 10. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Finacea. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 26. november 2009).
  11. 11. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Dalacin. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 24. juli 2008).
  12. 12. Hale TW, editor. Medications and mothers milk: A manual of lactational pharmacology 2010; 14th ed.: 232.