Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Midt-Norge
Tlf: 72 82 91 10
E-post: MidtNorge@relis.no
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2014; spm.nr. 5153, RELIS Midt-Norge

Dato for henvendelse: 03.09.2014

  • RELIS Midt-Norge

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel

Interaksjon mellom rifampicin og warfarin

Dato for henvendelse: 03.09.2014

RELIS database 2014; spm.nr. 5153, RELIS Midt-Norge.

SPØRSMÅL: Pasient med mekanisk hjerteklaff blir behandlet med warfarin (Marevan) 18 tabletter i uka. De siste seks ukene er pasienten også behandlet med rifampicin mot endokarditt. Warfarin har blitt økt til 47 tabletter i uka under rifampicinkuren som skal avsluttes før helgen. Hvor lenge vil enzyminduksjonen forårsaket av rifampicin vare? Hvor ofte og hvor lenge bør man følge INR? Anbefaler dere å ha pasienten innlagt over helgen for daglig INR-måling?

SVAR: Indusert levermetabolisme vil vanligvis vedvare i enzymets levetid, som anslås til 5-10 dager. Interindividuell variasjon i varighet av enzyminduksjon er imidlert stor og doseendringer bør derfor gjøres på bakgrunn av INR-målinger. Den vanligste tidsangivelsen etter seponering for når warfarindosen kan være nedtrappet til samme dosering som før rifampicin er 1-4 uker, men enkelte kasusrapportere har beskrevet opp mot to måneder. Om man reduserer warfarindosen for raskt når rifampicin seponeres vil man risikere terapisvikt ved at INR faller under målområdet. På den annen side vil en for langsom nedtrapping av warfarindosen gi INR over målområdet og risiko for blødning. Dosejustering må skje under nøye monitorering og man kan vurdere behandling med lavmolekylært heparin i en overgangsperiode inntil warfarindosen er stabilisert (1-3).

Hvor tett warfarinbehandlingen må følges opp etter seponering av en kraftig induktor som rifampicin vil også avhenge av indikasjonen. Ved atrieflimmer vil en kortere periode med lav INR vanligvis kunne tolereres, men ved mekanisk hjerteklaff må pasienten følges tettere og nedtrappingen av warfarin bør skje uten at INR faller under terapeutisk målområde. Nedtrappingen kan da ta eventuelt ta lengre tid. Noen anbefaler ukentlig INR-monitorering (4), mens de fleste bare anbefaler "tett oppfølging" (1-3, 5). Nytten av hyppige INR-målinger må også vurderes i lys av at resultatene etter seponering av enzyminduktor ikke avspeiler pasientens koagulasjonsstatus før det er gått noe tid, blant annet grunnet nydannelse av enzymer, halveringstiden til warfarin, effekten på de ulike koagulasjonsfaktorene og følgelig tid til likevekt innstilles (4, 6).

I nedtrappingsfasen kan INR-målinger annenhver dag de første ukene være et utgangspunkt. Hyppigere målinger kan vurderes ut fra resultatene underveis, men hvorvidt innleggelse er nødvendig er avhengig av praktiske forhold slik som om pasienten kan møte til INR-måling ved behov, svartid på INR-måling, mulighet for lege til å vurdere og formidle doseendring og pasientens evne til å følge angitt dosering under nedtrapping på egenhånd.

Referanser
  1. 1. RELIS database 2013; spm.nr. 4797, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no/database)
  2. 2. Drugline database 2008; spm.nr. 23464. http://www.drugline.se/
  3. 3. Tong EY, Kowalski M et al. Impact of drug interactions when medications are stopped: the often forgotten risks. Med J Aust 2014; 200(6): 345-6.
  4. 4. Lee CR, Thrasher KA. Difficulties in anticoagulation management during coadministration of warfarin and rifampin. Pharmacotherapy 2001; 21(10): 1240-6.
  5. 5. Martins MA, Reis AM et al. Rifampicin-warfarin interaction leading to macroscopic hematuria: a case report and review of the literature. BMC Pharmacol Toxicol 2013; 14: 27.
  6. 6. Skjøtt GM. Marevandosering og rekvirering av INR. Følges anbefalingene? Bioingeniøren 2005; 40(3): 6-9.