Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Sør-Øst
Tlf: Se øverst til høyre
E-post: relis@ous-hf.no
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2015; spm.nr. 5215, RELIS Sør-Øst

Dato for henvendelse: 02.02.2015

  • RELIS Sør-Øst

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel

Risiko for omslag til mani ved ulike antidepressiva

Dato for henvendelse: 02.02.2015

RELIS database 2015; spm.nr. 5215, RELIS Sør-Øst.

SPØRSMÅL: Pasient med bipolar lidelse (type II) behandles med lamotrigin (Lamictal). Hun har brukt olanzapin (Zyprexa) og duloksetin (Cymbalta) tidligere. Pasienten er økende depressiv. Hun har muligens fått utløst hypomani av SSRI (escitalopram) tidligere. Duloksetin har ikke ført til mani i kombinasjon med lamotrigin tidligere.
Duloksetin gir ikke refusjon ved depresjon, og legen vurderer derfor venlafaksin (Efexor) i stedet. Legen vil vite om risikoen for omslag til mani er høyere ved behandling med venlafaksin sammenlignet med duloksetin, eventuelt om det anbefales annet antidepressiva enn venlafaksin.

SVAR: Generelt om antidepressiva ved bipolare lidelser:
Dokumentasjonen for at antidepressive legemidler har effekt ved bipolare lidelser er ufullstendig. Det er også ufullstendig dokumentasjon på tryggheten (mtp fare for å utvikle mani eller hypomani) ved bruk av slike legemidler hos denne pasientgruppen, og bruken er omdiskutert (1-3).

Antidepressiva og risiko for å utvikle mani:
Det er omstridt i hvilken grad antidepressive legemidler fører til høyere forekomst av hypomani, mani og blandede episoder enn uten slike legemidler. ”Nasjonal faglig retningslinje for utgreiing og behandling av bipolare lidingar” viser til en metaanalyse som fant at stemningsomslag ved behandling med antidepressiva var dobbelt så hyppig ved bipolar lidelse type I sammenlignet med type II. Man fant nesten utelukkende hypomane stemningsomslag ved bipolar lidelse type II . Retningslinjene fraråder bruk av antidepressive midler ved bipolar lidelse type I uten å kombinere det med et legemiddel som beskytter mot mani. Ved bipolar lidelse type II angir veilderen at det ikke er uforsvarlig å prøve et antidepressivt legemiddel alene (3).

Den norske retningslinjen understreker at det er delte meninger om behandling med antidepressiva ved depresjon ved bipolare lidelser. En gruppe argumenterer for at SSRI, SNRI, mianserin og mirtazapin kan være de mest aktuelle antidepressiva. Denne gruppen fraråder bruk av trisykliske antidepressiva og uselektive monoaminoksidasehemmere på grunn av faren for omslag til mani. Den andre gruppen (som er skeptiske til bruk av antidepressiva hos pasienter med bipolare lidelser) advarer i tillegg mot bruk av venlafaksin på grunn av fare for å utvikle mani/hypomani (3).

UpToDate angir at antidepressiva kan være effektiv behandling hos noen pasienter med bipolar lidelse og at behandling med slike legemidler kan vurderes dersom pasienten tidligere har respondert på en slik behandling, og ikke tidligere har opplevd medikamentindusert affektiv "switching". Den samme kilden fraråder bruk av antidepressiva som monoterapi (både ved type I og type II), og anbefaler, på samme måte som de norske retningslinjene, samtidig bruk av et legemiddel som beskytter mot mani. Denne kilden understreker at omslag til mani ved bipolare lidelser også forekommer ved fravær av antidepressiv medikasjon, og at foreliggende studier indikerer at antidepressiva, som en gruppe, ikke nødvendigvis øker sannsynligheten for omslag til mani. Den hevder at det ikke er etablert konsensus for hvilke antidepressiva som i høyest grad er assosiert med omslag til mani/hypomani, men at affektiv "switching" oftere oppstår ved bruk av tricykliske antidepressiva og venlafaksin sammenlignet med bupropion, SSRI og placebo (2).

Duloksetin (Cymbalta) versus venlafaksin (Efexor):
I preparatomtalene til duloksetin og venlafaksin bemerkes at medikamentene bør brukes med forsiktighet ved bipolare lidelser. Mani er i begge preparatomtalene rapportert som en sjelden bivirkning (4,5). Vi har ikke funnet studier som sammenligner disse to preparatene med tanke på omslag til mani ved bipolaritet. Flere kilder fremhever imidlertid venlafaksin som et preparat som i større grad enn andre antidepressiva er assossiert med omslag til mani.

KONKLUSJON
Det foreligger ikke en klart etablert konsensus for hvilke antidepressiva som i høyest grad er assosiert med omslag til mani/hypomani ved behandling av depresjon ved bipolare lidelser. Tricykliske antidepressiva, uselektive monoaminoksidasehemmere og venlafaksin er imidlertid legemidler som assosieres med høyere risiko for omslag til mani.

Referanser
  1. 1. Gijsman HJ, Geddes JR. Antidepressants for bipolar depression: a systematic review of randomized, controlled trials. Am J Psychiatry. 2004 Sep;161(9):1537-47.
  2. 2. Bobo Wv, Shelton RC. Bipolar disorder in adults: Treating major depression with antidepressants. In: UpToDate. http://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 30. juli 2014).
  3. 3. Helsedirektoratet. Nasjonal fagleg retningslinje for utgreiing og behandling av bipolare lidingar. Utgitt i november 2012. http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/nasjonal-retningslinje-for-utgreiing-og-behandling-av-bipolare-lidingar/Publikasjoner/IS-1925.pdf
  4. 4. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Cymbalta. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Lest: 21. januar 2015).
  5. 5. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Efexor. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist oppdatert: 19. mai 2014).