Del denne artikkelen:
Facebook
Twitter
LinkedIn
NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel.
Da vi mottok Utposten nummer 7 og 8, 2015 var det vedlagt et firesiders særtrykk fra tidsskriftet BestPractice. Særtrykket bestod i sin helhet av en artikkel om antidepressivumet vortioksetin (Brintellix), forfattet av psykiater Lars Tanum (1). Vi har lest artikkelen med stor undring, og sitter igjen med flere spørsmål enn svar.
La oss ta det faglige først: RELIS vurderte i 2014 vortioksetin mot depresjon, og konkluderte med at dokumentasjonen for effekt, bivirkninger og sikkerhet ved langtidsbruk er mangelfull, og at preparatet på den bakgrunn ikke anbefales brukt (2). Tanum er åpenbart enig med RELIS i at kunnskapen om vortioksetin er mangelfull, men konkluderer helt omvendt. Han skriver: «Vi mangler erfaring med Brintellix i Norge. Det kan derfor være nyttig for behandlerne å skaffe seg klinisk erfaring med Brintellix for bedre å forstå den kliniske virkningsprofilen og hvilke pasienter som best kan hjelpes med dette legemiddelet» (1).
Våre første spørsmål går derfor til artikkelforfatteren:
1. Mener Tanum virkelig at mangelfull erfaring med et legemiddel er et argument FOR å forskrive det?
2. Når vortioksetin ikke er dokumentert å ha verken like god eller bedre effekt enn noen av de 18 andre antidepressiva som allerede finnes på det norske markedet: Hvorfor skal klinikeren velge dette?
3. Tanum skriver at vortioksetin kan ha lavere forekomst av bivirkninger enn andre alternativer. Hvordan vet Tanum at dette ikke skyldes nettopp manglende kunnskap og manglende klinisk erfaring ved langtids bruk (3)?
Det neste vi under oss over er tidsskriftet BestPractice sitt faglige ansvar for artikkelen. På sin hjemmeside omtales BestPractice som «(…) en gruppe leger innenfor forskjellige fagområder som er gått sammen for å lage et faglig tidskrift som er tilpasset vårt fagområde og vår kliniske hverdag. Tidsskriftet formidler de viktigste kliniske forskningsresultater, redegjør for nye guidelines og setter fokus på presentasjoner fra såvel norske som internasjonale konferanser. Artiklene skrives av leger med stor fagkunnskap innenfor sitt fagområde som dermed sikrer faglig nærhet og relevans. Kort sagt så tilstreber vi å ha fokus på best practice innenfor nettopp vårt fagområde.» (4). På samme hjemmeside kan man lese om utsendelse og finansiering av tidsskriftet at «Magasinet finansieres med annonser», men at «Annonsørene har ingen innflytelse på innholdet av de enkelte artikler» og at «BestPractice utgis av en uavhengig legefaglig redaksjon».
Våre neste spørsmål går derfor til BestPractice:
4. Har den legefaglige redaksjonen vurdert innholdet, og ikke minst konklusjonen, i Tanums artikkel?
5. Dersom BestPractice virkelig er uavhengig av legemiddelindustrien: Burde det ikke opplyses i artikkelen at Tanum har økonomiske interessekonflikter i forhold til nettopp Lundbeck, produsenten av vortioksetin?
6. Hvem har betalt for trykking og distribusjon av dette særtrykket?
Til slutt undrer vi oss over Utpostens rolle i distribusjonen av særtrykket. Her finner vi det riktig å opplyse om at «Forskrift om legemidler» definerer reklame på følgende måte: «Med reklame for legemidler menes enhver form for skriftlig og muntlig omtale, (…) som er utformet i den hensikt å fremme salget eller bruken/anvendelsen» (§ 13.2). Forskriften krever dessuten at: «Reklame for legemidler skal være nøktern og saklig. Den skal fremme rasjonell bruk i henhold til gjeldende forskrivningsregler» (§13.3) (5).
Våre siste spørsmål går derfor til Utpostens redaksjon:
7. Anser dere dette særtrykket for å være reklame?
8. Hvis ja, hvorfor er ikke særtrykket tydelig merket som annonse/reklame?
9. Er det tilfeldig at det står en to-siders annonse for vortioksetin i samme nummer av Utposten som bilaget fulgte?
Etter vår mening bør leger være tilbakeholdne med å anbefale bruk av nye legemidler, inkludert vortioksetin, dersom det ikke er dokumentert at det nye legemiddelet har fordeler sammenlignet med eldre legemidler. Vi fastholder at mangelfull erfaring med et legemiddel er et argument MOT å forskrive det. Vi ser for øvrig frem til å høre hva artikkelforfatteren, BestPractice og Utposten svarer på våre spørsmål.
Med vennlig hilsen,
Harald Chr. Langaas
Cand. pharm, MPH.
Leder, RELIS Midt-Norge, Avdeling for klinisk farmakologi, St. Olavs hospital
Roar Dyrkorn
Spesialist i klinisk farmakologi og allmennmedisin, St. Olavs hospital og Moholt legesenter
Andreas Austgulen Westin
Overlege, Avdeling for klinisk farmakologi, St. Olavs hospital
Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.