Del denne artikkelen:
Facebook
Twitter
LinkedIn
NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel.
Bakgrunn
Polycystisk ovariesyndrom (PCOS)
Polycystisk ovariesyndrom (PCOS) er en endokrin forstyrrelse som rammer ca 6-8 % av kvinner i fertil alder (1). Årsaken er ukjent, og lokalisasjonen til primærdefekten er heller ikke kjent. Genetiske faktorer spiller sannsynligvis en vesentlig rolle. PCOS er et syndrom som påvirker flere av kroppens systemer og omfatter økt androgenproduksjon fra ovarier og binyrer, nedsatt produksjon av SHBG fra lever (fører til økt mengde frie androgener i blodet) samt insulinresistens og kompensatorisk hyperinsulinemi. Det unormale hormonelle miljøet bidrar sannsynligvis til nedsatt follikulær utvikling i ovariene, som igjen gir de typiske polycystiske ovariene. Kliniske manifestasjoner av syndromet er uregelmessige menstruasjonssykler, hyperandrogene trekk som hirsutisme, akne, og androgent hårtap, dyslipidemi, fedme og nedsatt glukosetoleranse. Det kan foreligge økt risiko for hjerte-karsykdommer, diabetes type 2, endometriehyperplasi og –karsinom (1,2).
Valg av p-pille hos kvinner med PCOS
Hormonbehandling i form av en p-pille som inneholder østrogen og et progestagen, er førstevalg til kvinner med PCOS uten graviditetsønske og uten kontraindikasjoner, sammen med vektnedgang. Valg av kombinasjons-p-pille til kvinner med PCOS er imidlertid ikke en rett frem avgjørelse. Til kvinner uten PCOS, anbefales vanligvis p-piller med progestagenkomponenten levonorgestrel (Loette, Almina, Microgynon og Oralcon) da disse er vist å ha lavest risiko for venøs tromboembolisme (3).
Levonorgestrel er imidlertid et progestagen med høy androgen aktivitet. For kvinner med PCOS er anbefalingen å velge en p-pille med en progesteronkomponent med minimal androgen aktivitet (1,2). Slike progestagener er blant annet desogestrel (Marvelon, Mercilon) og drospirenon (Yasmin, Yaz). Disse nyere progestagenene innebærer imidlertid opptil 2 ganger økt risiko for venøs tromboembolisme sammenliknet med levonorgestrel.
På bakgrunn av den økte risikoen for venøs tromboembolisme ved de p-pillene som hormonmessig er gunstigst for kvinner med PCOS, er det vanskelig å anbefale én type kombinasjons-p-pille over andre. Vi anbefaler en grundig utredning av risiko for tromboembolisk sykdom samt symptomtrykk fra PCOS hos den enkelte kvinne. I samråd med kvinnen kan man gjøre en avveining mellom de ulike p-pillene. Alle kvinner som begynner med kombinasjons-p-piller må få god informasjon om symptomer og tegn på venøs tromboembolisme.
Oppsummering
For kvinner med PCOS som trenger prevensjon er kombinasjons-p-piller førstevalg som prevensjonsmiddel dersom det ikke foreligger kontraindikasjoner. Kombinasjons-p-piller er også anbefalt som behandling av PCOS til kvinner uten graviditetsønske, sammen med blant annet vektnedgang og eventuelt metformin.
Hvilken kombinasjons-p-pille som skal velges til denne gruppen kvinner er imidlertid en avgjørelse som innebærer en avveining mellom antiandrogen effekt og tromboserisiko. Progestagenkomponenten i kombinasjonspillene har varierende antiandrogen effekt, og det ser dessverre ut til at de med mest uttalt antiandrogen effekt også gir den største økningen i tromboserisiko. RELIS oppfordrer derfor til en grundig utredning av tromboserisiko for disse kvinnene og god informasjon, før man eventuelt gir en p-pille med høyere tromboserisiko.
For kvinner som ikke kan bruke kombinasjonspiller kan desogestrel (Cerazette) benyttes som prevensjonsmiddel, men man vil ikke få den samme antiandrogene effekten som med kombinasjons-p-pillene.
Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.