Vi målte smertefølsomhet i Tromsøundersøkelsen i form av en test hvor deltakerne skulle holde hånda så lenge som mulig i isvann (Figur 1).

^{Figur 1: Smertefølsomhetstesten hvor hånda ble holdt i isvann i inntil 106 sekunder.}

De som brukte smertestillende trakk opp hånda tidligere enn de som ikke brukte smertestillende; det vil si at brukerne var mer smertefølsomme enn ikke-brukerne. De som brukte opioider (sterke smertestillende) alene var mer smertefølsomme enn brukere av andre smertestillende, som paracetamol og ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAIDs) (Figur 2).

^{Figur 2: Smertefølsomhet og smertestillendebruk. Ujustert analyse øverst. Analyse justert for alder, kjønn, utdanning og kroniske smerter nederst. HR betyr hazard ratio og beskriver sannsynligheten for å trekke opp hånda i isvannstesten blant brukere sammenliknet med ikke-brukere.}

Vi fant også at de mest smertefølsomme hadde større risiko for å bli langvarige smertestillendebrukere, innenfor en oppfølgingstid på 4,5 år. Denne sammenhengen var imidlertid svak og forsvant når man justerte for andre forklaringsvariabler (alder, kjønn, utdanning og kroniske smerter).

Det er omdiskutert om hva som kommer først av høy smertefølsomhet og kroniske smerter. På den ene siden kan de mest smertefølsomme ha større risiko for å utvikle kroniske smerter. På den andre siden kan de med kroniske smerter bli mer smertefølsomme.

Den mest plausible forklaringen for våre funn er at smertefølsomhet er et mål på den underliggende smertens alvorlighetsgrad. Men vi vet også at opioidene har vært assosiert med såkalt opioidindusert hyperalgesi, det vil si en paradoksal økning i smertefølsomheten som skyldes bruk av opioider. Vår studie styrker denne sammenhengen og antyder at smertestillendebruk også kan føre til økt smertefølsomhet.

Forfatterne har tilhørighet til Universitetssykehuset Nord-Norge, UiT Norges arktiske universitet, Folkehelseinstituttet, Oslo universitetssykehus og Sykehusapotek Nord. Studien ble finansiert av Helse Nord.

Artikkelen er åpent tilgjengelig: Samuelsen P-J, Nielsen CS, Wilsgaard T, Stubhaug A, Svendsen K, Eggen AE. Pain sensitivity and analgesic use among 10,486 adults: the Tromsø study. BMC Pharmacology and Toxicology 2017; 18(1): 45.