Del denne artikkelen:
Facebook
Twitter
LinkedIn
Lavdose naltrekson (LDN) har etter et innslag i TV2-programmet “Vårt lille land” i 2013 blitt en populær behandling i Norge. Rundt 15 000 personer hentet ut resept på LDN i 2013 eller 2014 (1). Det er først og fremst autoimmune tilstander LDN hevdes å virke mot, men en del av symptombedringen pasienter rapporterer er mindre trøtthet, mer energi og bedret livskvalitet. En mulig forklaring kan være bedring i pasientenes psykiske helse, for eksempel reduksjon av depressive symptomer. Noen få små studier har vist bedring i depressive symptomer, og i 2018 ble det innlevert en patentsøknad om bruk av LDN ved depresjon (2-4).
Forskere ved RELIS Nord-Norge og UiT, Norges arktiske universitet, publiserte nylig resultatene fra en studie i Scientific Reports (5) hvor endringer i bruken av antiepileptika og psykotrope legemidler etter oppstart av LDN ble undersøkt. Alle norske pasienter som ifølge reseptregisteret hentet ut resept på LDN i 2013 ble inkludert. Forbruket av ulike psykiatrimedikamenter et år før oppstart med LDN ble sammenlignet med forbruket ett år etter. I alt 11247 individer ble inkludert, og pasientene ble delt inn i tre grupper etter hvor mange LDN-resepter de hadde hentet ut.
Resultater
For antidepressiver ble det ikke sett signifikant nedgang i samlet kumulativ dose (uttrykt i daglige døgndoser (DDD)), men det var en signifikant 21% relativ nedgang i antall antidepressivbrukere blant faste brukere av LDN sammenlignet med en reduksjon på bare 0,7% blant dem bare hadde hentet ut en LDN-resept. I absolutte tall var det en signifikant 2,8 prosentpoeng forskjell (difference-in-difference) i antall brukere av antidepressiver mellom disse to gruppene.
For antipsykotika hadde de faste brukerne av LDN signifikant reduksjon i både antall kumulative DDD og antall brukere. Pasientene som hentet ut LDN bare en gang hadde en signifikant 25% økning i antall brukere av antipsykotika, mens blant de faste brukerne av LDN sank andelen antipsykotikabrukere med 17%.
For de stemningsstabiliserende midlene lamotrigin, pregabalin og gabapentin ble det sett at redusert antall brukere var assosiasjoner mellom oppstart av LDN. For litium var det ingen forskjell.
På den annen side hadde faste brukere av LDN en økning i samlet bruk av benzodiazepiner og z-hypnotika som var signifikant større enn for engangsbrukerne. Søvnforstyrrelser er en av de vanligste bivirkningene av LDN, og kan være en mulig forklaring.
Diskusjon
Studien viser at oppstart av vedvarende LDN-bruk ble etterfulgt av til dels store reduksjoner i bruken av antidepressiver, antipsykotika og enkelte stemningsstabiliserende midler. I flere tilfeller ble det observert en dose-respons effekt hvor økende forbruk av LDN var assosiert med større reduksjon i andel brukere av de ulike undersøkte legemidlene.
Vi har tidligere vist at oppstart av LDN er assosiert med betydelig reduksjon i forbruket av opioider, uten at dette kompenseres av økt forbruk av paracetamol eller NSAIDs (6). I denne studien ble det vist at oppstart av LDN ble fulgt av reduksjon i bruk av gabapentinoider og trisykliske antidepressiver, noe som ofte brukes som adjuvant smertebehandling. Dette styrker hypotesen om at LDN kan ha en plass i behandlingen av kroniske smerter.
Dette er den største LDN-studien noensinne i antall inkluderte individer, og det pseudo-eksperimentelle designet sammen med pålitelige registerdata gjør at funnene veier relativt tungt. Likevel er det viktig å minne om at det er viktige begrensninger når det gjelder reseptregisterdata. Blant annet er de kliniske opplysningene svært begrenset, og det er grunn til å tro at det kan være skjevheter (bias) i sammensetningen av studiepopulasjonen. Randomiserte kliniske studier er nødvendige for å avklare om LDN kan ha en plass i psykiatrien.
Studien inngår i en rekke farmakoepidemiologiske studier på LDN fra RELIS Nord-Norge og UiT. Tidligere har forskergruppen funnet at oppstart med vedvarende LDN-bruk gir reduksjon i bruken av relevante legemidler for inflammatorisk tarmsykdom (7) og revmatoid artritt (8), men ikke ved multippel sklerose (9).
Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.