Del denne artikkelen:
Facebook
Twitter
LinkedIn
Det kan være utfordrende å finne ut hva et legemiddel fra Ukraina tilsvarer på det norske markedet. Noen ganger vil det finnes adekvate byttemuligheter, mens andre ganger må lege finne nye alternativer. I en del tilfeller må det trolig også konfereres med spesialister.
Helsedirektoratet har laget en oversikt over de mest brukte legemidlene i Ukraina: https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/helsetjenester-til-asylsokere-flyktninger-og-familiegjenforente/tillegg#legemidler-ukrainsk-norsk
Hvis det er et ukjent legemiddel kan man identifisere hvilken type legemiddelsubstans det er, for eksempel ved hjelp av Martindale i Micromedex. Helsepersonell i Norge har tilgang til Micromedex via Helsebiblioteket: https://www.helsebiblioteket.no/legemidler/aktuelt/ibm-micromedex-brukerveiledninger
Verdens helseorganisasjon (WHO) har en nettside hvor man kan finne ut hvilken gruppe et legemiddel tilhører. Dette finner man ut ved å legge inn engelsk navn på substans i feltet «name»: https://www.whocc.no/atc_ddd_index/ Da får man opp et såkalt ATC-nummer, dette kan deretter brukes for å se om nærliggende alternativer eller selve preparatet er markedsført i Norge: https://www.felleskatalogen.no/medisin/atc-register/
Informasjon om dosering med mer kan finnes på https://compendium.com.ua/ (på ukrainsk)
Norge har færre legemidler på markedet enn andre land. I noen tilfeller kan det være nyttig å se på informasjon om legemidler eksempelvis registrert i UK: https://www.medicines.org.uk/emc#gref
Lokale apotek, sykehusapotek og regionale RELIS sentre kan også være behjelpelige.
Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.