Del denne artikkelen:
Facebook
Twitter
LinkedIn
NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel.
En fengselslege har registrert økt interesse for pregabalin (Lyrica) blant de innsatte og ønsker en utredning fra RELIS angående mulig ruseffekt. Med bakgrunn i det vi har funnet bør det utvises forsiktighet ved forskriving til pasienter med kjent misbrukstendens.
Spørsmål
En allmennlege med deltidsstilling ved fengsel spør angående pregabalin (Lyrica). I fengselet har man en svært restriktiv holdning til vanedannende legemidler og seponerer slike legemidler ved ankomst. Legen har registrert en økende interesse for Lyrica blant de innsatte og har på bakgrunn av dette følgende spørsmål: Gir pregabalin i seg selv noen form for rus? Kan pregabalin potensere andre rusmidler? Kan pregabalin maskere andre rusmidler?
Svar
I et dokument fra den europeiske legemiddelmyndigheten EMEA refereres det til at avhengighets- og misbrukspotensialet til pregabalin er lavt. Dette blant annet fordi dyrestudier har vist at pregabalin ikke har effekter i belønningssenteret på lik linje med vanedannende stoffer. De subjektive effektene av pregabalin var evaluert i en liten studie med misbrukere av alkohol eller sedativa og man fant at responsen for pregabalin var forskjellig fra responsen for bensodiazepiner (1).
I en nylig publisert amerikansk oversiktsartikkel om pregabalin refereres det imidlertid til at pregabalin er en ‘Schedule V controlled substance’ pga sitt potensiale for misbruk og avhengighet (2). En avdeling innen det amerikanske justisdepartementet er ansvarlig for denne klassifiseringen (3), som skal gjenspeile potensiale for misbruk/avhengighet fordelt på en skala fra I (størst misbrukspotensiale) til V. I ‘Schedule V’ finner vi også f.eks. kodein og etylmorfin, mens benzodiazepinene finnes i ‘Schedule IV’ (4).
Bakgrunnen for at pregabalin er klassifisert i ‘Schedule V’ er at noen av de farmakologiske effektene kan ligne på effektene av diazepam og alprazolam. Eufori er rapportert hos 4% av pasientene i kliniske studier. Hallusinasjoner, depersonalisering og manglende hemninger er også rapportert for pregabalin (5). Pregabalin kan dermed misbrukes for sine positive psykologiske effekter (3). Symptomer på fysisk avhengighet som f.eks. insomni, kvalme, hodepine og diare er observert hos noen pasienter i kliniske studier etter brå seponering av pregabalin (2).
Noen av de positive psykologiske effektene av pregabalin er begrensede og vedvarer ikke over tid. Data indikerer at pregabalin kan bli misbrukt periodevis for belønning, men ikke for forsterkning. Seponeringssymptomene av pregabalin er også mindre uttalte enn for stoffer i ‘Schedule IV’ (3). Forfatterne av den nevnte oversiktsartikkelen anbefaler at pasientenes misbrukshistorie undersøkes og at pasientene monitoreres for tegn på misbruk av pregabalin, inkludert doseøkning og toleranse (2).
I den norske bivirkningsdatabasen finnes to rapporter der pregabalin er assosiert med avhengighet og toleranseutvikling (6). Prebagalin er nært beslektet med gabapentin i både kjemisk struktur og farmakologisk aktivitet (2). Ved litteratursøk ser vi at det nylig er publisert et par kasusrapporter der gabapentin har vært assosiert med misbruk og avhengighet ved behandling og seponering.
I en utredning fra et finsk legemiddelinformasjonssenter spekuleres det i at innsatte i fengsel kan bruke pregabalin for å motvirke seponeringssymptomer av stoffmisbruk (8).
Vi har ikke funnet informasjon om hvorvidt pregabalin kan potensere eller maskere inntak av andre rusmidler.
Konklusjon
Tilgjengelige data er tildels motstridende, men tyder på at pregabalin kan gi positive psykologiske effekter, som f.eks. eufori. Effektene vedvarer sannsynligvis ikke over tid, og misbrukspotensialet for pregabalin er mindre enn for benzodiazepinene. Det anbefales forsiktighet ved forskrivning til personer med økt misbrukstendens.
Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.