Del denne artikkelen:
Facebook
Twitter
LinkedIn
NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel.
…men mange apotekansatte kjenner ikke til hjelpen RELIS gir
Telefonene ringte stadig oftere hos RELIS i 2005. Antall henvendelser til de fem kontorene økte med 32 prosent i fjor. Men fortsatt er det mange leger og apotekansatte som ikke kjenner til tilbudet om produsentuavhengig legemiddelinformasjon.
Statens legemiddelverk oppfordret i fjor apotekfarmasøyter til å rapportere bivirkninger til RELIS i sin helseregion. I løpet av de ni første månedene i 2005 mottok RELIS-sentrene 409 bivirkningsmeldinger fra farmasøyter. Én prosent av disse ble vurdert som alvorlige. De fleste meldingene gjaldt generisk bytte, et lite antall gjaldt ikke-reseptpliktige legemidler, naturmidler, naturlegemidler og homøopatmidler. Disse meldingene bidro til at antall bivirkningsmeldinger økte med ti prosent til noe over 1700 meldinger i 2005.
Sendte brev til legene
Antall henvendelser (spørsmål) til RELIS økte med 32 prosent i fjor, til i underkant av 1900.
Alle allmennpraktikerne i Norge fikk brev fra oss i 2005. Her informerte vi om RELIS. Vi hadde også annonser i Legeforeningens tidsskrift. RELIS-ansatte har holdt foredrag og vi har laget ny hjemmeside der vi tilbyr blant annet abonnement på nyhetsbrev. I 2006 skal hjemmesiden forbedres ytterligere, sier Tone Westergren, leder for RELIS Sør.
Vil være i regionene
Hun mener RELIS´ene samarbeider godt med helsepersonell.
Men det er mange i norsk helsevesen som jobber med legemidler som ikke kjenner til oss. Derfor er det viktig at vi er lokalisert ute i regionene for å gjøre avstandene mindre, mener Westergren.
Legemiddelmeldingent tok opp flere spørsmål rundt organisering og oppgaver hos RELIS.
Mesteparten er avklart nå, men vi er fortsatt spente på hva som legges i forslaget om en nærmere tilknytning til Legemiddelverket. Helse- og omsorgsdepartementet arbeider med dette nå, sier Westergren.
Ryddet opp i ansvaret
Hun tviler ikke på at RELIS har en framtid, og viser til at RELIS utfører arbeid verken Kunnskapssenteret, Sosial- og helsedirektoratet og Legemiddelverket utfører i dag.
Legemiddelmeldingen ga tydeligere svar på hvem som skal ha ansvar for hva, når det gjelder informasjon om legemidler. Slikt informasjonsarbeid er omfattende og kunne vært ullent hvis det ikke ble en opprydding av begrep og ansvar. Vår jobb er å bistå ved spørsmål og problemer knyttet til legemidler til den enkelte pasient, men vi gjør også noe av generell karakter, sier Westergren.
Kan bryte med anbefalingene
Hun ser på RELIS som et viktig sted for helsepersonell å få råd, når pasienten ikke passer inn i hovedtrekkene og malene for pasientbehandling. For eksempel når en pasient bruker blodtrykksmedisin og samtidig må bruke andre medisiner som kan gi interaksjoner. Ved å sy sammen informasjon fra flere kilder, kan RELIS gi løsninger som kanskje kan hjelpe pasienten.
Dette fører til at RELIS kan gi råd om legemiddelbruk som bryter med generelle anbefalinger fra myndigheter. Dette er en frihet Westergren mener RELIS må ha, og som det er aksept for hos helsemyndighetene.
Legemiddelmeldingen sier at vi skal jobbe med slike spørsmål, og økningen i antall henvendelser viser at det er bruk for oss. Legemiddelverket har signalisert at vi fortsatt skal jobbe med bivirkningsmeldinger. Vi vet ikke om vi eventuelt skal få nye oppgaver i tillegg, sier Westergren.
Felles melding
Hun og de totalt rundt 20 ansatte ved de fem RELIS-avdelingene i Norge ønsker å bli brukt oftere og på nye oppgaver. I dag er mandatet å hjelpe helsepersonell, men Westergren ønsker seg en diskusjon om RELIS også skal bistå den enkelte pasient direkte.
Samtidig har RELIS´ene startet arbeidet med å bli bedre på fellestiltak på tvers av de fem sentrene. En felles årsmelding ble første gang sendt ut i 2004, mens det tidligere ikke ble publisert årsrapporter fra alle sentrene. Rutiner for rapportering og resultatindikatorer har kommet på plass i 2005. Det er også gjort mer for å få bedre samlet økonomistyring og å få på plass felles strategier og virksomhetsplaner.
De faglige spørsmålene har kommet først. Når telefonene ringer er det viktig at dette prioriteres. Det har ført til at administrative gjøremål har vært utsatt, sier Westergren.
Lederne av de fem RELIS-avdelingene i Norge har avtalt ansvarsområder seg imellom. Dermed behøver ikke Statens legemiddelverk og andre forholde seg til fem avdelingsledere når de skal ta opp et tema, sier Tone Westergren, leder for RELIS Sør. Avdelingen er lokalisert til Rikshospitalet.
Savner sykehusapotek
Vi bør diskutere hvordan RELIS kan samarbeide bedre med helsepersonell som jobber med legemidler. Ett eksempel er diskusjoner rundt bivirkningsmeldinger og henvendelser. Dette er tema på faste møter én gang i uken med RELIS og farmakologer på sykehus. Her deltar ikke farmasøyter fra sykehusapotek. Jeg mener slik kontakt er viktig for å utvikle den jobben vi gjør, sier Tone Westergren, leder for RELIS Sør.
Ser på RELIS nå
Statssekretær Wegard Harsvik (Ap) i Helse- og omsorgsdepartementet vil ikke si noe detaljert nå om hva som blir RELIS sin rolle i framtiden.
Stortinget har bedt oss se på organiseringen av RELIS, for eksempel om de skal bli regionale baser innenfor Legemiddelverket. Jeg har ingen grunn til å mene noe annet enn at RELIS vil bestå. Vi er ennå ikke ferdig med å se på helheten i organiseringen av legemiddelarbeidet, sier Harsvik.
Artikkelen hos Norges apotekerforenings tidsskrift (pdf):
http://www.apotek.no/graphics/NAF-bibliotek/PDF_artikler/NAT_tema/NAT_0106.pdf
Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.