Del denne artikkelen:
Facebook
Twitter
LinkedIn
NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel.
Pandemien av influensa A (H1N1) i 2009 førte til en betydelig økning i forbruket av neuraminidasehemmerene oseltamivir (Tamiflu) og zanamivir (Relenza). Det har derfor vært ekstra oppmerksomhet omkring preparatenes bivirkningsprofil og i september ble preparatene satt på overvåkningslisten. Helsemyndighetene anbefalte oseltamivir til alle personer i risikogruppene med influensasymptomer, og forebyggende behandling med oseltamivir til personer i risikogruppene dersom noen av deres nærkontakter hadde influensa. Også personer utenfor risikogruppene ble tilbudt oseltamivir ved influensasymptomer. Gravide ble anbefalt forebyggende behandling med zanamivir dersom noen av deres nærmeste hadde influensa. Fra 5. november fikk farmasøyter i apotek forskrivningsrett for oseltamivir og zanamivir, samtidig ble det innført en midlertidig ordning med redusert betaling for legemidlene for å lette befolkningens tilgang til behandling.
Bivirkningssentrene mottok til sammen 33 bivirkningsmeldinger vedrørende oseltamivir i 2009. Tolv bivirkningsmeldinger omhandlet barn under 10 år, hvorav åtte inneholdt nevropsykiatriske reaksjoner som hallusinasjoner, agitasjon og mareritt. Bivirkningene er nevnt i preparatomtalen, men nevropsykiatriske symptomer er også rapportert hos pasienter med influensa som ikke har vært behandlet med oseltamivir. For ungdom og voksne var reaksjoner fra mage-tarmkanalen, ulike hudreaksjoner, sensoriske bivirkninger, kramper og generell symptomene skylders underliggende influensasykdom. I 2009 er det mottatt én bivirkningsmelding på zanamivir. Denne gjaldt to tilfeller av sinusarrest hos en kritisk lungesyk pasient som var under kompleks intensiv behandling med mange andre legemidler. Også to av bivirkningsmeldingene på oseltamivir omhandlet hjerterytmeforstyrrelser og hjertebank. Hjerterytmeforstyrrelser er tidligere beskrevet for neuraminidasehemmerene og er nevnt i preparatomtalen for oseltamivir.
En bivirkningsmelding omtalte en gravid kvinne som spontanaborterte i uke 8 av graviditeten etter å ha brukt oseltamivir to uker i forveien. Selv om det ikke er gjennomført kontrollerte kliniske studier for bruk av oseltamivir hos gravide kvinner, finnes det noe data på bruk under graviditet. Disse dataene er i samsvar med dyrestudiene, og indikerer ingen direkte eller indirekte skadelige effekter med tanke på svangerskapsforløp, fosterutvikling eller utvikling hos barnet. Årsakssammenheng mellom kvinnes bruk av oseltamivir og spontanaborten kan ikke utelukkes, men det presiseres at spontanaborter generelt sees relativt hyppig i tidlig graviditet uten at man finner noen spesiell årsak. Underliggende sykdom, som influensa, kan heller ikke utelukkes å være årsak til kvinnens abort.
Les den fullstendige bivirkningsrapporten for 2009 her.
Hvis du har spørsmål vedrørende bivirkningsrapportering for helsepersonell, kontakt RELIS.
Meldeskjema for helsepersonell finner du på www.relis.no/meldeskjema.
Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.