Del denne artikkelen:
Facebook
Twitter
LinkedIn
NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel.
Det er kjent at gentamicin kan gi ototoksisitet når det gis peroralt. Ved innsetting av hofteprotese brukes en beinsement som inneholder gentamicin. Kan slik bruk gi systemisk effekt med tilhørende ototoksisitet?
Antibiotika som gis via beinsement har fortrinnsvis en lokalvirkning og gir en høyere konsentrasjon av antibiotika på applikasjonsstedet enn man kan oppnå med systemisk antibiotikabruk. Det er flere faktorer som vil kunne påvirke effekten og også eventuelle bivirkninger av antibiotika gitt via beinsement, som for eksempel blodgjennomstrømning i vevet, diffusjonshastigheten, samtidig bruk av andre legemidler og pasientens genetiske disposisjon. Det finnes ikke studier på bivirkninger etter bruk av antibiotika gitt på denne måten, men det finnes heller ikke noen klar sammenheng mellom aminoglykosidnivået i serum og risikoen for ototoksisitet (1-3).
RELIS har ikke funnet litteratur som beskriver farmakokinetiske data for gentamicin administrert i beinsement. En studie så på gentamicin med lokaladministrasjon i svamp hos 12 pasienter. I denne studien ble det funnet toksiske serumnivåer av gentamicin hos syv pasienter fra en til ti dager etter operasjonen. Hos 10 av de 12 pasientene ble det funnet en nedgang i kreatinin-clearance. Forfatterne finner resultatet alarmerende (4). Andre studier er beskrevet for gentamicin administrert i kuler (Septotal). Her ble det ikke funnet serumnivåer som oversteg 0,5 mg/L (5), som er høyeste anbefalte konsentrasjon rett før neste injeksjon ved i.v. behandling.
RELIS har funnet én kasuistikk som har beskrevet ototoksisitet ved bruk av gentamicin implantat (Septopal). Pasienten hadde først blitt behandlet med gentamicin 400 mg som en engangsdose preoperativt og det ble rapportert om hørselstap 23 dager etter dette. Hørselstapet var reversibelt. 162 dager etter første behandling med gentamicin ble implantat med gentamicin innsatt og 10 dager etter klaget pasienten over plutselig alvorlig hørselstap. Man målte gentamicinkonsentrasjonen i serum til 0,7 mg/L (2). Årsakssammenhengen mellom hørselstapet og implantasjonen av gentamicin ble vurdert etter Naranjos algoritme (6) og bedømt som sannsynlig. Andre risikofaktorer hos pasienten var dårlig ernæringsstatus, høy alder, bakteremi og målbare konsentrasjoner av gentamicin i mer en ti dager (2). I tillegg fikk pasienten furosemid og det er kjent at det kan forekomme en interaksjon ved samtidig administrering av furosemid og aminoglykosider som minsker clearance av aminoglykosider, og dermed gir økt risiko for toksiske reaksjoner (7).
En liten eldre studie testet audiometrisk terskel hos pasienter behandlet med gentamicin kuler (Septopal) alene eller i kombinasjon med systemisk antibiotika. Det ble funnet en endring hos én pasient av de 14 som kun fikk gentamicin implantat, mens det var fire av 14 som opplevde endringer i gruppen som også fikk systemisk antibiotika. Forfatterne konkluderte at det sannsynligvis er mindre risiko for å få ototoksiske bivirkninger ved bruk av implantat alene enn ved samtidig bruk av systemisk antibiotika (8). En svakhet ved studien er at den kun er utført på totalt 28 pasienter.
RELIS har kontaktet produsenten for produktinformasjon, da dette ikke finnes tilgjengelig på internett, men de har ikke svart. I følge produktinformasjon RELIS har funnet på et tilsvarende produkt fra en annen leverandør, står det at det kan oppstå bivirkninger som er kjente for gentamicin, men at forekomst av slike bivirkninger er usannsynlig basert på de svært lave serumnivåene av gentamicin (9).
Konklusjon:
Man vet at flere faktorer kan ha betydning for utviklingen av ototoksisitet ved bruk av gentamicin og det finnes ikke en klar sammenheng mellom gentamicinnivåer og ototoksisitet. Det kan derfor ikke utelukkes at ototoksisitet kan oppstå hos pasienter som får gentamicin via beinsement.
Meldeskjema for helsepersonell og veiledning for utfylling finnes på http://www.relis.no/meldeskjema.
Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.