Del denne artikkelen:
Facebook
Twitter
LinkedIn
NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel.
Spørsmål
En mann i tenårene har brukt sertralin (Zoloft ) i flere år. Det siste halve året har han hatt økende håravfall som antas å være en bivirkning av legemidlet. Sertralin er derfor seponert gradvis, selvom pasienten har hatt god effekt av behandlingen. Kan han bruke et annet SSRI som ikke har denne bivirkningen, eller er det en gruppeeffekt?
Svar
Hårtap kategoriseres i to typer; androgen alopeci som sees på som et normalt tegn på aldring hos menn, og en patologisk type alopeci som blant annet kan skyldes legemidler. Det finnes to hovedmekanismer for legemiddelindusert forstyrrelse av hårsyklusen. Den ene kalles anagen effluvium, og skyldes at mitotisk aktivitet brått hemmes og hårveksten stopper i løpet av få dager. Den andre mekanismen kalles telogen effluvium, og innebærer at hårfoliklene går for tidlig inn i hvilefasen og forblir der lenger enn normalt. I sistnevnte tilfeller vil ikke hårtap sees før opptil flere måneder etter legemiddeloppstart. Begge typene er reversible når legemidlet som er årsak til hårtapet seponeres (1,2).
Hårtap kan også skyldes andre årsaker som alvorlig sykdom, stress og hypo- og hypertyreoisme. Ved alopeci bør derfor andre årsaker enn medikamentbruk også vurderes (3,4).
Antidepressiva er kjent som en sjelden årsak til telogent hårtap (1). Mekanismen ved SSRI-indusert hårtap er uklar, men en teori er at huden kan produsere serotonin og omdanne dette til melatonin. Melatonin er involvert i hårets vekstsyklus. SSRIer påvirker serotoninhomeostasen i huden, og kan dermed påvirke balansen mellom hårvekst og hårtap (3). Denne teorien antyder at hårtap er en klasseeffekt av SSRI.
Alle SSRIer er blitt assosiert med hårtap (5). Alopeci som bivirkning for SSRI er rapportert i kasuistikker, men årsaksforholdet er ikke klarlagt i alle tilfeller. I de norske preparatomtalene er alopeci kun nevnt for sertralin (6), mens fluoksetin i større grad er assosiert med alopeci i amerikansk litteratur (7). Ettersom alopeci er en sjelden bivirkning vil den først sees når mange bruker legemidlet, og forskjellen i rapportering kan skyldes tilfeldigheter og/eller reflektere at bruken av fluoksetin er stor i USA, mens sertralin er mye brukt i Norge/Skandinavia.
Enkelte pasienter som har mistet håret som bivirkning ved bruk av et SSRI, har med hell byttet SSRI og dermed fått håret tilbake. Dette strider mot den antatte virkningsmekanismen, men indikerer at hvis man har opplevd hårtap ved behandling med ett SSRI kan det være aktuelt å prøve et annet medikament i samme gruppe (2). Det er også rapportert tilfeller der det har vært nok å redusere dosen for å minske hårtapet (3). Ved SSRI-indusert alopeci blir ikke hårrøttene i seg selv ødelagt, og spontan gjenvekst av hår i follikelen kommer vanligvis 2-5 måneder etter seponering av legemidlet (2). Ved bytte til et annet SSRI må man altså vente noen måneder før man kan avgjøre om hårveksten tar seg opp igjen.
Konklusjon
Alopeci er rapportert ved bruk av alle de ulike SSRI, og tyder på at denne bivirkningen er en gruppeeffekt. Samtidig har man sett at pasienter som har byttet SSRI etter hårtap har fått hårveksten tilbake, noe som indikerer individuelle variasjoner av alopeci som bivirkning. Dersom man har utelukket andre årsaker til alopeci, er det mulig å prøve et annet SSRI. Behandlingen bør i slike tilfeller observeres nøye. Det er viktig å huske at hårveksten vanligvis ikke bedres før etter 2-5 måneder.
Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.