Skip to content
RELIS Logo RELIS Logo
  • Hjem
  • Bivirkninger
  • Om RELIS
    • Om RELIS
    • RELIS Midt-Norge
    • RELIS Nord-Norge
    • RELIS Sør-Øst
    • RELIS Vest
  • Hjem
  • Bivirkninger
  • Om RELIS
    • Om RELIS
    • RELIS Midt-Norge
    • RELIS Nord-Norge
    • RELIS Sør-Øst
    • RELIS Vest
  • Hjem
  • Bivirkninger
  • Om RELIS
  • RELIS Midt-Norge
  • RELIS Nord-Norge
  • RELIS Sør-Øst
  • RELIS Vest

NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel.

Nye orale antikoagulantia i kombinasjon med NSAIDs og ASA

  • Publisert: 25.06.2013

SPØRSMÅL

Lege spør om erfaringer med Pradaxa (dabigatran) og andre nye orale antikoagulasjonsmidler (NOAK) hos atrieflimmerpasienter og hvilket som bør foretrekkes ved samtidig bruk av NSAIDs med tanke på risiko for GI-blødninger.

Det aktuelle tilfellet er en pasient i 70-årene med paroksysmal atrieflimmer som har klar indikasjon for antikoagulasjonsbehandling. Pasienten har normal nyrefunksjon, og etterlevelse av medikamentbehandling vil være uproblematisk. Fra før bruker han fast ibuprofen 600 mg x 2 og acetylsalisylsyre 75 mg x 1 for henholdsvis revmatoid artritt og koronarlidelse.

SVAR

Samtidig bruk av orale antikoagulasjonsmidler og platehemmer og/eller NSAIDs gir økt blødningsfare. Dette gjelder for de nye antikoagulasjonsmidlene på samme måte som for warfarin. Slik kombinasjon er ikke kontraindisert, men stor forsiktighet skal utvises dersom det er behov for å kombinere slike legemidler (1-4).

Det er begrenset erfaring med bruk av de nye orale antikoagulasjonshemmerne (NOAK) samtidig med NSAIDs og acetylsalisylsyre (ASA) I noen sammenhenger er blødningsrisikoen vist å øke, f.eks. i RE-LY-studien, der blødningsrisikoen for dabigatran økte med 50 % når NSAID ble gitt samtidig. I andre sammenhenger som gjelder bruk av direkte faktor Xa-hemmere er ingen klinisk relvant økning i blødningstiden observert. Til tross for dette er det rimelig å anbefale samme grad av forsiktighet ved kombinasjon med NSAIDs både for direkte trombinhemmere (dabigatran) og for direkte faktor Xa-hemmere (rivaroksaban og apiksaban). Hos de eldste og skrøpeligste pasientene kan det være rimelig å unngå NSAIDs helt (5).

Hos den aktuelle pasienten bør det revurderes om det er tilstrekkelig indikasjon for behandling med både antikoagulasjonsmiddel, NSAIDs og ASA, eller om noen av plagene hans kan behandles på annen måte, for eksempel med vanlig smertestillende som paracetamol fremfor NSAIDs.

De nye antikoagulasjonsmidlene utskilles alle renalt, men i varierende grad og pasientens nyrefunksjon har betydning for dosering. Dabigatran utskilles renalt i større grad enn de to andre, og vil medføre større risiko for akkumulering og bivirkningsrisiko dersom pasientens nyrefunksjon reduseres. Ibuprofen (og andre NSAIDs) kan påvirke nyrefunksjonen (redusere GFR), noe som kan gi økt serumkonsentrasjon av dabigatran. Det finnes ingen måte for å monitorere dette adekvat. På bakgrunn av dette bør dabigatran, etter vår vurdering, unngås i dette tilfellet. Dersom pasienten skal bruke et av de nye antikoagulasjonsmidlene, gjenstår da apiksaban (Eliquis) og rivaroksaban (Xarelto). Apiksaban doseres to ganger daglig mens rivaroksaban doseres én gang daglig. Det er mulig at en mindre dose gitt to ganger daglig vil gi mindre gastrointestinal slimhinneirritasjon enn en større dose tatt én gang daglig, men det finnes ikke evidens for dette (6).

Referanser

  1. Helsedirektoratet. IS-2050. Informasjon om de nye perorale antikoagulasjonsmidlene dabigatran, rivaroksaban og apiksaban. http://www.helsedirektoratet.no (Publisert: Januar 2013).
  2. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Pradaxa. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 21. januar 2013).
  3. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Xarelto. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 19. november 2012).
  4. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) . http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 19. november 2012).
  5. Statens legemiddelverk. Interaksjonssøk. http://www.legemiddelverket.no/interaksjonssok (7. juni 2013).
  6. Overlege, klinisk farmakolog. Avdeling for farmakologi, Oslo universitetssykehus HF, pers.medd. 7. juni 2013.

Skrevet av

Stenberg-Nilsen H, Holager T

Publisert i

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

  • 2013, Artikler

Del denne artikkelen:

Facebook
Twitter
LinkedIn

Nyttige lenker

Meld mistenkte bivirkninger

Still spørsmål

Kurs & seminarer

KUPP

Tryggmammamedisin

Sidekart

  • Hjem
  • Bivirkninger
  • Om RELIS
    • Om RELIS
    • RELIS Midt-Norge
    • RELIS Nord-Norge
    • RELIS Sør-Øst
    • RELIS Vest

Kontakt oss

Tekniske henvendelser sendes til:
IKT-skjema

Nyhetsbrev

Copyright © 2026 RELIS
FacebookTwitter
Page load link