Del denne artikkelen:
Facebook
Twitter
LinkedIn
NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel.
RELIS har mottatt en bivirkningsmelding som omtaler moksonidin og mareritt. Meldingen gjaldt en dame i 70-årene som etter oppstart av moksonidin (Moxonidin Actavis) fikk mareritt hver natt. Etter seponering av moksonidin forsvant marerittene.
Det er kjent at betablokkere kan gi sentralnervøse bivirkninger som mareritt, noe som antas å skyldes påvirkning på sentrale adrenerge reseptorer (1). Mareritt har imidlertid ikke vært knyttet til bruk av moksonidin (2). I medisinsk litteratur er det kun publisert en kasusrapport der det beskrives et tilfelle hvor en kvinne fikk fryktelige mareritt fire dager etter oppstart av moksonidin. Også i dette tilfellet forsvant marerittene umiddelbart etter seponering av moksonidin (3). Det er i tillegg rapportert enkelte tilfeller av mareritt assosiert med moksonidin i Verdens helseorganisasjons bivirkningsdatabase (4*).
Moksonidin er en imidazolinreseptorantagonist som hovedsakelig utøver blodtrykkssenkende effekt ved å blokkere I1-imidazolreseptorer i hjernestammen. Samtidig har moksonidin også noe affinitet til sentrale α2-reseptorer (2), noe som kan gi en farmakologisk forklaring på at mareritt kan være en bivirkning også av moksonidin.
I det aktuelle tilfellet er det tidsmessig relasjon mellom oppstart av moksonidin og mareritt. Da marerittene i tillegg opphørte etter seponering av moksonidin, vurderes det som sannsynlig at marerittene er knyttet til bruk av moksonidin.
*WHO understreker at datauttrekk fra bivirkningsdatabasen ikke representerer WHOs offisielle syn og at data ikke er homogene med tanke på innsamling gjennom spontanrapporteringssystemet. Opplysningene kan ikke brukes for å dokumentere sammenheng mellom det aktuelle legemiddelet og bivirkningen eller til å vurdere frekvens av bivirkningen.
Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.