Del denne artikkelen:
Facebook
Twitter
LinkedIn
NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel.
Flere helsesøstre har stilt spørsmålstegn ved å gi vitaminmikstur med innhold av sorbitol til premature barn. Det anbefales at barn under tre år ikke får kunstige søtningsstoffer som sorbitol i mat (1). Hvordan vurderer man sorbitolinnholdet i legemidler?
Det er flere faktorer som spiller inn når det gjelder hjelpestoffer i legemidler. Legemidlene kan være viktige for barnets helse, det kan være få alternativer og mengden barnet får i seg kan være større fra matvarer enn fra et legemiddel. Likevel kan hjelpestoffer i legemidler medføre en risiko for bivirkninger. Risikoprofilen til hjelpestoffene kan være dårlig undersøkt, i og med at det ikke gjøres kliniske studier og dosestudier på samme måte som med et virkestoff. Det er ofte vanskelig å fastslå hva som kan regnes som en akseptabel dose av et hjelpestoff.
Sorbitol er en sukkeralkohol som finnes naturlig i mange typer frukt og bær. Det absorberes saktere fra mage/tarm enn sukrose, og metaboliseres i lever til fruktose og glukose. Sorbitol er mye brukt i farmasøytiske produkter og matvarer. Det har vært i bruk såpass lenge at man vet en del om mulige bivirkninger. Det er særlig to forhold som er viktige i risikovurderingen.
Det ene, og mest alvorlige, er at personer med arvelig fruktoseintoleranse kan bli alvorlige syke etter inntak av sorbitol, på grunn av dannelsen av fruktose. Arvelig fruktoseintoleranse er en sjelden tilstand, der pasientene har mutasjoner og inaktivitet i et enzym som bryter ned fruktose i kroppen. Pasientene kan få hypoglykemi, kraftig kvalme og oppkast, metabolsk acidose, risiko for varig lever- og nyreskade ved langvarig inntak og i verste fall dødsfall (2). I spedbarnstiden vet man vanligvis ikke om barnet har denne sykdommen. Overgang fra morsmelk til annet kosthold omtales derfor som en sårbar periode, i og med at barnet kan komme i kontakt med fruktose og sorbitol i mat.
Det andre forholdet er at sorbitol kan gi diaré. I store mengder har sorbitol en osmotisk lakserende effekt. Det har tidligere blitt brukt som avføringsmiddel. Inntak av doser over 0,5 g sorbitol pr. kg kroppsvekt, eller 20-50 g sorbitol, har gitt diaré, og det er også rapportert at enkeltpersoner, også barn, har fått luft- og magesmerter ved lavere doser (3).
Bruk av vitaminmikstur til premature er beskrevet i flere retningslinjer, blant annet UNNs metodebok for nyfødtmedisin som finnes på Helsebiblioteket (4). Preparatet som omtales er Nycoplus Multi. Denne vitaminmiksturen inneholder 722 mg sorbitol/ml (Takeda Nycomed, pers. medd). Daglig dose er oppgitt til 2,5 ml x 2, eller 5 ml x 2, avhengig av fødselsvekt. Dette innbærer et daglig inntak av 3,5-7 g sorbitol. Det er såpass mye at det helt klart kan gi gastrointestinale bivirkninger hos et spedbarn. Det er mulig at risikoen er høyere hos premature barn, blant annet på grunn av lavere kroppsvekt. Enkelte barneavdelinger bruker det uregistrerte produktet Multibionta dråper som vitamintilskudd til premature, dette inneholder glyserol og natriumsakkarin som søtstoff.
Det er flere legemidler som brukes av barn og som inneholder sorbitol. For de fleste er mengden liten, slik at det er mindre risiko for magebesvær. For pasienter med arvelig fruktoseintoleranse vil alt inntak av sorbitol kunne gi sykdom.
Det har tradisjonelt vært lite oppmerksomhet rundt hjelpestoffer i medisiner til barn, men europeiske legemiddelmyndigheter har nå stort fokus på dette. Legemiddelmyndighetene i EU arbeider nå med å revidere retningslinjene for innhold av sorbitol og fruktose i legemidler (Statens legemiddelverk, pers. medd.).
Konklusjon
Vitaminmiksturer med høyt innhold av sorbitol vil kunne gi gastrointestinale bivirkninger på grunn av den høye sorbitoldosen. Premature barn vil få et svært høyt inntak av sorbitol per kilo kroppsvekt. Noen få pasienter tåler ikke sorbitol på grunn av en medfødt enzymsvikt, og disse kan bli alvorlig syke. Alt i alt er det grunn til å begrense bruken av sorbitol i medisiner til barn så mye som mulig, selv om det sannsynligvis ikke kan unngås helt.
Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.