Del denne artikkelen:
Facebook
Twitter
LinkedIn
NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel.
RELIS minner om potensielt alvorlige bivirkninger av et gammelt og mye brukt legemiddel! Nitrofurantoin (Furadantin) brukes mot akutte, residiverende og kroniske urinveisinfeksjoner. Mange pasienter, ofte eldre, får legemidlet som residivprofylakse over lang tid (måneder og år). Ved langtidsbehandling med nitrofurantoin må lungestatus kontrolleres regelmessig fordi kroniske lungereaksjoner hos denne gruppen pasienter kan utvikles langsomt, og det er viktig å oppdage slike tidlig i forløpet.
Både akutt og kronisk interstitiell lungesykdom er kjente bivirkninger av nitrofurantoin. I den godkjente norske preparatomtalen (SPC) for nitrofurantoin er det oppgitt at reversible overfølsomhetsreaksjoner, hvor akutte og enkelte ganger alvorlige lungesymptomer dominerer, hører til de vanligste bivirkningene (<1%) (1).
Akutte reaksjoner er forbundet med en hypersensitivitetsreaksjon og inntreffer oftest noen timer til dager etter at behandlingen er startet. De karakteriseres av dyspné, takypné, hoste, høy feber, brystsmerter, hodepine, brekninger, eosinofili, lungeinfiltrat og pleuraeksudat (1, 2). Symptomene går som regel tilbake i løpet av en ukes tid dersom nitrofurantoin seponeres (3).
Kroniske lungereaksjoner er sjeldnere enn akutte reaksjoner og skyldes lungeskade og betennelse over tid. De rammer som regel eldre pasienter og symptomene inkluderer interstitiell pneumonitt og lungefibrose (1,2). Kronisk interstitiell lungesykdom oppstår vanligvis etter mer enn 6 måneders behandling med nitrofurantoin og debuterer gjerne med hoste og tiltakende dyspné over mer enn 3-4 uker (2). Slike reaksjoner kan forårsake permanent reduksjon i lungefunksjon dersom de ikke oppdages eller forblir ubehandlet, også hvis nitrofurantoin seponeres (3).
Av de drøyt 550 bivirkningsrapportene på nitrofurantoin som finnes i den norske bivirkningsdatabasen, omhandler omtrent en tredjedel reaksjoner i luftveiene (4). Statens legemiddelverk og RELIS understreker imidlertid at spontanrapporterte bivirkningsmeldinger rapporteres på mistanke, og ikke dokumenterer årsakssammenheng mellom mistenkt legemiddel og bivirkning.
Meldeskjema for helsepersonell og veiledning for utfylling finner du på www.relis.no/meldeskjema.
Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.