Del denne artikkelen:
Facebook
Twitter
LinkedIn
NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel.
Man har antatt at en reduksjon i østrogendosen i p-piller fra 50 µg til 30 µg ville gi lavere risiko for venetrombose, men det er motstridende resultater. Ytterligere redusert risiko ved en dose på 20 µg er ikke dokumentert. Nå har nederlandske og danske forskere i hver sin studie undersøkt sammenhengen mellom ulike typer p-piller og risikoen for venetrombose hos kvinner under 50 år (1, 2).
I Nederland har man gjort en pasient-kontroll-studie med 1 524 kvinner med venetrombose og 1 760 kontrollkvinner. I den danske kohortstudien tok man utgangspunkt i forskrivnings- og sykdomsregistre som omfatter 10,4 millioner kvinneår. I en tredel av disse brukte kvinnene p-piller. I begge studiene ble det påvist forhøyet risiko for venetrombose ved bruk av p-piller, og risikoen økte med økende østrogendose i kombinasjonspillene (20 µg, 30–40 µg, 50 µg). Risikoen var dessuten avhengig av progesterontype – for drospirenon og desogestrel var den høyere enn for levonorgestrel.
– I de to studiene har brukt forskjellige epidemiologiske metoder, men man kommer likevel til forbausende like resultater, sier leder Kirsten Myhr ved RELIS Øst legemiddelinformasjonssenter. – De bekrefter tidligere studier, som har vist at de ulike progesteronene innebærer forskjellig tromboserisiko. Kombinasjonen lavdose østrogen/levonorgestrel har lavest risiko og bør være førstevalg. Studiene bekrefter dessuten at det er lavere risiko når østrogendosen reduseres. Kombinasjoner med drospirenon og cyproteron har samme risiko som desogestrel. Risikoen er størst de første månedene etter oppstart. I piller og spiraler med bare progesteron er det ingen økt risiko for trombose. Det er interessant at en stor postmarketingstudie som produsenten av Yasmin har gjort og som mange har vært kritiske til, ikke viste denne økte risikoen med drospirenon, sier Myhr.
Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.