Del denne artikkelen:
Facebook
Twitter
LinkedIn
NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel.
Naturmidler og naturlegemidler og enkelte bivirkninger av disse, er oppført på Legemiddelverkets liste over legemidler under særlig overvåking (1). I 2005 ble det registrert 39 bivirkningsmeldinger der naturmidler og naturlegemidler var mistenkt produkt (2).
RELIS har utredet en bivirkningsmelding på naturmidlet Citrosept. En kvinne fikk slimhinneskader, smerter i munnhulen og nedsatt spyttsekresjon kort tid etter munnskylling med Citrosept. Reaksjonene gikk senere helt tilbake.
Citrosept oppgis å inneholde grapefruktkjerne-ekstrakt og selges i Norge som et flytende preparat til både invortes og utvortes bruk. Importøren av Citrosept reklamerer med at produktet har effekt mot virus, bakterier, parasitter og sopp (3).
Grapefruktkjerne-ekstrakt hevdes å ha flere effekter, i første rekke desinfiserende samt styrkende på immunforsvaret. To internasjonale studier av kommersielt tilgjengelige grapefruktkjerne-ekstrakter har påvist innhold av konserveringsmidler. Det er for de fleste testede produktene påvist et eller flere av stoffene metylparaben, triklosan og benzetoniumklorid (4,5). I den ene studien hadde ett av de seks testede preparatene ikke påviste konserveringsmidler og dette produktet manglet antimikrobiell aktivitet. Det samme gjorde egenproduserte ekstrakter av grapefruktkjerner og fruktkjøtt. Den desinfiserende effekten av kommersielt tilgjengelige grapefruktkjerne-ekstrakter tilskrives i denne studien tilsatte konserveringsmidler (4). Analyser i 2005 av grapefruktkjerne-ekstrakter på det svenske markedet viste høyt innhold av tilsatt benzetoniumklorid (6).
Benzetoniumklorid er en kvarternær ammoniumsforbindelse og godkjent for bruk i lave konsentrasjoner i bl.a. injeksjonspreparater. I høyere konsentrasjoner virker benzetoniumklorid etsende på hud og slimhinner. Benzetoniumklorid viste i en hud-modell å gi stor grad av hudskade avhengig av eksponeringstid (7).
Bivirkninger etter bruk av grapefruktkjerne-ekstrakt (bl.a. Citrosept) i form av skader i munnhule og/eller spiserør er tidligere rapportert både i Sverige og Norge (8,9).
Innholdet i Citrosept i Norge er ikke analysert, men det mistenkes innhold av benzetoniumklorid i konsentrasjoner som kan virke etsende på slimhinner. Lignende reaksjoner på Citrosept og tilsvarende preparater er tidligere rapportert og årsakssammenhengen vurderes som sannsynlig.
Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.