Del denne artikkelen:
Facebook
Twitter
LinkedIn
NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel.
I Norge har farmasøyter bidratt med bivirkningsmeldinger siden 1. januar 2005. Man kan lese mer om ordningen på Statens legemiddelverk (SLV) sine nettsider (1). Det første året i Norge sto farmasøytene for 30% av bivirkningsmeldingene som kom inn til RELIS, de fleste omhandlet bivirkninger ved generiske bytter. RELIS samarbeider for tiden med SLV for å analysere meldingene på generisk bytte og vil publisere resultatene av dette ved en senere anledning.
Bare 1% av meldingene fra farmasøyter i 2005 var det som klassifiseres som ‘alvorlige bivirkninger’. Dette tallet kan synes lavt, men er en naturlig følge av at alvorlige bivirkninger vanligvis oppdages på sykehus og at farmasøyter er særlig oppfordret til å melde bivirkninger av ikke-reseptbelagte legemidler, natur(lege)midler og homøopatmidler, samt hendelser som oppstår ved likeverdig bytte av legemidler. Disse vil vanligvis være kjente bivirkninger av mindre alvorlig karakter. RELIS har tidligere skrevet en artikkel om informative bivirkningsmeldinger fra farmasøyter (2).
Det svenske tidsskriftet Läkemedelsvärlden som utgis av Apotekarsocieteten har fattet interesse for det norske prosjektet med bivirkningsmeldinger fra farmasøyter, og intervjuet RELIS og SLV (3). I Sverige er det per i dag ingen ordning for at farmasøyter melder bivirkninger, men de svenske farmasøytene ønsker at en lignende ordning kan innføres også i Sverige. Hele saken hos Läkemedelsvärlden kan leses her (3). Meldeskjema for bivirkninger finner man både på SLVs nettsider og hos RELIS.
Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.