Det kom i 2004 inn en melding om akutt pankreatitt assosiert med behandling med interferon beta-1a ved multippel sklerose. Dette kasus var svært veldokumentert, og pasienten fikk en alvorlig pankreatitt som krevde drenasje og langvarig intensivbehandling. Ingen annen årsak enn legemiddelbehandlingen kunne påvises. I WHOs internasjonale bivirkningsdatabase finnes det rundt 40 rapporter på pankreatitt etter bruk av interferon beta-1a og omtrent like mange rapporter etter bruk av interferon beta-1b. Det er imidlertid ikke mulig ut fra disse tallene å si noe om dette er flere rapporter enn det man skulle forvente utelukkende ut fra tilfeldige sammentreff i tid. Pankreatitt er ikke tidligere rapportert i litteraturen som bivirkning av interferon beta, men det er dokumentert som en bivirkning ved bruk av interferon alfa (1).

Dette illustrerer at det er viktig å tenke på at akutte pankreatitter kan være legemiddelutløste, og at en komplett legemiddelanamnese derfor er sentralt ved akutt pankreatitt. De legemidlene som oftest utløser pankreatitt er didanosin, azatioprin, merkaptopurin, valproat, østrogener, metronidazol, tetracykliner og rifampicin (2), men forekomsten av pankreatitt ved bruk av disse legemidlene er svært lav.