Pasientkasus

En kvinne i 50-årene med påvist hjernesvulst ble behandlet for dette med stråling og Temodal®. Omtrent en måned etter at behandlingen startet utviklet hun benmargsaplasi, med nøytrofile granulocytter under 0,1 x 10^9/L, trombocytter nede i 8 x 10^9/L og hemoglobin på 8,8 g/dL. Aplasien vedvarte til tross for seponering av Temodal® og gjentatte transfusjoner med både SAG og trombocyttkonsentrat. Pasienten ble stadig dårligere, og etter et fall fikk hun påvist hjerneblødning. Under to måneder etter behandlingsstart døde pasienten.

Diskusjon

Ifølge preparatomtaler er både trombocytompeni, nøytropeni og leukopeni av grad 3-4 svært vanlige bivirkninger (>1/10) av Temodal®, spesielt ved høye doser. I kliniske studier oppsto trombocytopeni og nøytropeni av grad 3-4 hos henholdsvis 19 og 17 % av pasienter behandlet for maligne gliomer. Dette førte til sykehusinnleggelse og/eller avbrytelse av behandling med Temodal® hos henholdsvis 8 og 4 % av pasientene. Benmargssuppresjon oppsto vanligvis i de første behandlingssyklusene, og pasientene opplevde ofte rask bedring innen 1-2 uker. Det ble ikke observert tegn på kumulativ benmargssuppresjon i kliniske studier. Det er benmargssuppresjon som er den dosebegrensende bivirkningen for Temodal®, og kvinner og eldre pasienter har vist en økt risiko for å utvikle denne bivirkningen. Forlenget pancytopeni, som kan resultere i aplastisk anemi, er blitt rapportert i bare svært sjeldne tilfeller (1,2). I litteraturen finnes enkeltrapporter om tilfeller der behandling med Temodal® har gitt benmargssuppresjon med dødelig utfall (3).

Trombocytopeni, leukopeni, pancytopeni, anemi eller aplastisk anemi er kjente bivirkninger for enkelte av de andre legemidlene pasienten ble behandlet med, som for eksempel Trimonil® (karbamazepin), Nexium® (esomeprazol) og Nebcina® (tobramycin) (4-6). Årsakssammenhengen mellom Temodal® og benmargsaplasien ble derfor vurdert som mulig.