Spørsmål

En farmasøyt ved et apotek har ved par anledninger observert at en hudlege har utstedet resept på H2-antagonisten ranitidin til bruk mot urtikaria hos en kvinne på rundt 40 år. Dssn. 150 mg x 2. Vedkommende har også fått Xyzal 5 mg x 2 (levocetirizin). Finnes det dokumentasjon på behandling av urtikaria med H2-antagonister?

Svar
Histamin H1-reseptorantagonister er førstevalg ved behandling av symptomer på akutt og kronisk urtikaria. De lindrer kløe og reduserer antall, størrelse og varighet av urtikarielle lesjoner. Noen urtikarielle symptomer, som f.eks blussende hud og erytem, lindres imidlertid ufullstendig av H1-antagonister. Bakgrunnen for dette kan være at de vaskulære effektene av histamin medieres av H2-reseptorer i tillegg til H1-reseptorer, og andre vasoaktive stoffer kan også være involvert (1-2). Det er økende bevis for at H2-antagonister har en rolle i behandling av urtikaria. Klinisk har H2-antagonister vist effekt ved matallergi, reaksjoner på røntgenkontrastmidler, refraktær akutt urtikaria, kroniske urtikarielle sykdommer og symptomlindring ved parenteral histamininfusjon (2-3).

I en studie med 91 pasienter som hadde akutte allergiske symptomer sammenlignet man behandling med 50mg av H1-antagonisten difenhydramin og saltløsning (kontrollgruppe) med kombinasjonsbehandling med 50 mg difenhydramin og 50 mg av H2-antagonisten ranitidin. Begge gruppene fikk parenteral behandling. Behandlingene ble vurdert i forhold til tilbakegang av urtikaria, angioødem eller erytem. To timer etter behandlingen var det signifikant flere pasienter uten urtikaria blant pasientene som fått både H1- og H2 antagonist sammenlignet med kontrollgruppen. Det var ingen signifikante forskjeller mellom gruppene når det gjaldt tilbakegang av erytem eller angioødem. Forfatterne av artikkelen konkluderer med at tillegg av H2-antagonist til behandling med H1-antagonist fører til forbedring av visse kutane symptomer for pasienter med akutte allergiske symptomer (3).

I en annen studie med 39 pasienter fant man at tillegg av H2-antagonisten cimetidin til difenhydramin gav bedre effekt på lindring av urtikaria sammenligned med difenhydramin gitt alene. Når det gjaldt behandling av kløe ved akutte allergiske reaksjoner var imidlertid difenhydramin mer effektiv enn cimetidin gitt alene og kombinasjonsbehandling gav ingen ytterligere fordeler (3-4). I en studie med 25 pasienter med akutt urtikaria som fikk enten famotidin eller difenhydramin fant man at famotidin reduserte både kløe assosiert til akutt urtikaria, intensitet av urtikaria og størrelsen på kroppsoverflaten som var utsatt for urtikaria. Famotidin og difenhydramin gav lignende effekter på urtikaria. Det ble også fremholdt at famotidin ikke forårsaker sedasjon, noe som ellers kan være et problem med førstegenerasjons H1-antagonister (2). Annengenerasjons H1-antagonister gir imidlertid ikke samme problemer med sedasjon.

Effekten av kombinasjonsbehandling med H1 og H2 antagonister på kronisk urtikaria har vært moderat og det er ikke utført større studier for å undersøke dette. Hos pasienter med kronisk urtikaria kan det tenkes at frisetting fra mastceller skjer på en annerledes måte som kanskje ikke involverer systemisk frisetting av histamin (3).

Konklusjon
Kombinasjonsbehandling med H1- og H2 antagonister har i flere studier vist bedre effekt på symptomlindring av akutt urtikaria sammenlignet med H1-antagonister gitt alene. Noen studier har også vist effekt på urtikaria når en H2-antagonist er gitt alene. Den foreliggende dokumentasjonen for H2-antagonistenes effekt på behandling av akutte allergiske symptomer synes imidlertid å være begrenset. Ranitidin er ikke godkjent til bruk på indikasjonen urtikaria.