Del denne artikkelen:
Facebook
Twitter
LinkedIn
NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel.
De senere årene er det publisert flere artikler som peker på en assosiasjon mellom bruk av antipsykotiske legemidler og utvikling av hyponatremi (1-3). En fersk oversiktsartikkel (1) har gått gjennom litteraturen og sett nærmere på alle kasuistikkene som finnes i de medisinske databasene Medline og Embase. Forfatterne identifiserte i alt 91 publiserte kasuistikker med til sammen 120 pasienter som hadde hatt hyponatremi minst én gang under behandling med antipsykotika. For disse pasientene ble sammenhengen mellom bruken av antipsykotika og hyponatremien vurdert etter en standard algoritme (4), og hos 19 % var årsakssammenhengen sannsynlig, hos 80 % mulig og hos 1 % usannsynlig. I omtrent halvparten av kasuistikkene forelå det opplysninger om at hyponatremien ble bedret etter seponering av det antipsykotiske legemidlet. I de fleste kasuistikkene fikk pasienten diagnostisert SIADH (”syndrome of inappropriate secretion of antidiuretic hormone”, dvs. en uhensiktsmessig forhøyet sekresjon av antidiuretisk hormon). Forfatterne konkluderer med at for å få bekreftet den mistenkte sammenhengen mellom hyponatremi og bruken av antipsykotika må det flere studier til og at man ikke kan utelukke et bidrag fra den underliggende sykdommen, men de vurderer likevel at hyponatremi er en underrapportert bivirkning av antipsykotika (1).
I en annen helt ny artikkel (2) har man brukt WHOs internasjonale bivirkningsdatabase, hvor individuelle bivirkningsmeldinger fra omkring 90 land samles, og undersøkt om man kunne finne statistisk signifikant økt antall rapporter på hyponatremi/SIADH og antipsykotika. Forfatterne fant en slik sammenheng, og det var ingen forskjeller i risiko mellom de ulike antipsykotiske midlene. Svakhetene ved en slik studie som bygger på spontanrapportering av bivirkninger er blant annet at man ikke kan beregne frekvensen av bivirkningen og at man ofte ikke har tilstrekkelig gode opplysninger om samtidig bruk av andre legemidler og eventuelle risikofaktorer (3).
Den trolige mekanismen bak bivirkningen er at antipsykotika stimulerer frigjøringen av antidiuretisk hormon (ADH) i hjernen, men det kan også være mulig at antipsykotika kan potensere effekten av ADH i nyrenes samlerør (3, 5). I noen tilfeller kan det også tenkes at antipsykotika kan forårsake økt væskeinntak ved å stimulere tørstsenteret eller ved å gi munntørrhet. Det kompliserer bildet at visse pasienter med schizofreni allerede i utgangspunktet har forhøyede nivåer av ADH, noe som sammen med en polydipsi kan tenkes å utløse SIADH. Samtidig behandling med SSRI-preparater, tiaziddiuretika og antiepileptika som karbamazepin og valproat vil trolig øke risikoen for hyponatremi ytterligere, og høy alder, høye legemiddeldoser og røyking har også vært forslått som risikofaktorer (3, 5).
I litteraturen konkluderer de fleste forfattere med at hyponatremi utløst av antipsykotika er en undervurdert bivirkning, som nettopp på grunn av samtidig bruk av andre legemidler eller pasientens grunnsykdom gjerne ikke rapporteres. Da symptomene er diffuse (tretthet, slapphet, anoreksi, hodepine, forvirring) og tilstanden kan gi alvorlige følger, bør leger være oppmerksom på forholdet. Vi oppfordrer til at man melder alle tilfeller hvor det mistenkes en sammenheng mellom bruken av antipsykotika og hyponatremi/SIADH til nærmeste regionale RELIS (www.relis.no/bivirkninger).
Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.