Del denne artikkelen:
Facebook
Twitter
LinkedIn
NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel.
RELIS har mottatt flere henvendelser med spørsmål om effekt av aciklovir brukt topikalt ved infeksjon av herpes simplex virus på leppene, samt om hvorfor aciklovir krem ikke er markedsført i Norge.
Bakgrunnen er at leger og apotek har pågang fra pasienter som ønsker behandling etter utbrudd av herpesinfeksjon på leppene. Noen pasienter har ved tidligere anledning skaffet seg aciklovir krem 5 % i utlandet, og hevder å ha hatt god effekt av behandlingen. Flere allmennpraktikere har bedt om nærmere opplysninger om klinisk effekt og eventuelle bivirkninger av aciklovir som krem/salve til behandling av pasienter med herpes labialis. Noen ønsker å forskrive aciklovir øyesalve på denne indikasjonen.
Aciklovir krem 5 % er i utlandet tilgjengelig for behandling av herpes labialis. Det er imidlertid publisert varierende resultater når det gjelder klinisk effekt. Placebokontrollerte kliniske studier har blant annet undersøkt effekt på tid fra første symptom til utbrudd, smerte, kløe og varighet av lesjoner, tid til fullstendig tilheling, og tid før residiv. Det er også sett på betydningen av når i forløpet behandling med aciklovir ble startet.
Enkelte slike studier viste at aciklovir krem ikke hadde klinisk effekt, mens det i andre studier ble funnet en viss terapeutisk effekt i form av redusert varighet av lesjoner, forkortet tid til fullstendig tilheling, samt lenger intervall mellom utbrudd hos pasienter med tidligere hyppig residiv. Det er videre sett varierende effekt på symptomer som smerte og kløe. Det er også gjort enkelte funn som tyder på at det kan være viktig at behandling startes så tidlig som mulig i forløpet (1,2,3a,4,5).
Litteraturen er heller ikke entydig når det gjelder effekt av oral terapi med aciklovir ved hyppig residiverende herpes labialis. Det er flere steder påpekt at mulig effekt av oralt aciklovir ved herpes labialis er avhengig av behandling ved første tegn til nytt infeksjonsutbrudd og i tilstrekkelige doser.
Bruk av oralt og topikalt aciklovir ved herpes labialis har vært behandlet på lederplass og diskutert i British Medical Journal i 1996. Også her hevdes det at aciklovir har liten effekt ved residiverende herpes labialis, selv om profylakse med oralt aciklovir kan være indisert hos enkelte pasienter med hyppige og omfattende plager. Diskusjonsinnleggene antyder at topikal behandling med aciklovir ved herpes labialis muligens oppfattes som mer effektiv blant tannleger enn blant leger (4,5,6).
Forøvrig er det nylig publisert en artikkel som diskuterer om nedsatt penetrasjon av aciklovir kan være en forklaring på manglende effekt av topikal applikasjon ved herpes labialis (7). I den sammenheng er det et tankekors at det i enkelte tilfeller forskrives aciklovir øyesalve 3 % til dette bruk. Salven er ikke formulert med tanke på penetrasjon gjennom hud, og har i tillegg lavere styrke enn kremen som er godkjent i andre land.
Spørsmålet om fare for resistensutvikling ved bruk av aciklovir har vært reist av enkelte. Dette er et aktuelt tema i fagmiljøene når det gjelder antibakterielle- og antivirale midler generelt. Problemet er omtalt ved systemisk bruk av aciklovir, uten at det er funnet resistens direkte omtalt ved topikal bruk. For pasienter med normalt immunforsvar foreligger det så langt neppe risiko for resistens av betydning (2,3b,8a,9,10).
I Norge er aciklovir tabletter og infusjonssubstans godkjent til systemisk bruk, samt øyesalve 3 % til lokal applikasjon. Øyesalven kan bare ekspederes til sykehus eller etter resept fra sykehus eller spesialist i øyesykdommer (8b).
Statens legemiddelkontroll har avslått registrering av aciklovir krem 5 %. Fra produsenten er det tidligere opplyst at avslaget på søknad om markedsføringstillatelse av kremen i Norge blant annet skyldtes manglende klinisk dokumentasjon som sammenligner aciklovir krem og idoxuridin liniment.
Etter innvilget søknad om registreringsfritak fra pasientens behandlende lege kan aciklovir krem 5 % skaffes fra apotek (8c). Kremen er registrert i en rekke andre europeiske land, og kan kjøpes på apotek uten resept blant annet i Danmark, Storbritannia og Nederland.
Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.