Del denne artikkelen:
Facebook
Twitter
LinkedIn
NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel.
Flere gravide kvinner har henvendt seg til sin lege med spørsmål om de kan bruke vitamin B6 (pyridoksin) mot svangerskapskvalme. Slik behandling ble første gang beskrevet på 40-tallet, men er effekt og risiko godt nok dokumentert?
Norsk legemiddelhåndbok (1) (NLH) anbefaler at medikamentell behandling av kvalme i begynnelsen av svangerskapet først blir aktuelt hvis kvalme og brekninger blir så uttalt at de interfererer med pasientens næringsinntak. NLH nevner ikke pyridoksin som et behandlingsalternativ.
Bruk av pyridoksin ved svangerskapskvalme er beskrevet både i alvorlige tilfeller (hyperemesis gravidarum) og ved lettere lidelser (2). Pyridoksin har vært gitt både peroralt og parenteralt. Dosene har variert en god del, og det er beskrevet bruk av enkeltdoser på 10 – 100 mg og totaldoser på opptil 2500 mg i eldre materialer (2). Effekten har ikke vært ansett å være dokumentert i gode, kontrollerte studier (3,4).
Det er gjort enkelte nyere undersøkelser av denne behandlingen. I en amerikansk dobbeltblind studie med 59 kvinner (5) ble pyridoksin, i dosen 25 mg 3 ganger daglig i 3 døgn, sammenlignet med placebo. Man fant en effekt av pyridoksin hos de pasientene som hadde sterkest kvalme, men ikke hos pasienter med lett eller moderat kvalme. Etter avsluttet behandling hadde 8 av 31 kvinner med svangerskapskvalme fortsatt brekninger sammenlignet med 15 av 28 i placebogruppen (6).
I en studie fra Thailand med 342 kvinner ble pyridoksin, i doser på 10 mg 3 ganger daglig i 5 døgn, sammenlignet med placebo (7). Forfatterne oppgir at man fikk signifikant effekt på graden av kvalme, men ikke på antall oppkastepisoder. Det var imidlertid store variasjoner i graden av kvalme i pasientmaterialet både før og etter behandlingen, samt en betydelig placeboeffekt. Materialet er heller ikke gruppert etter alvorlighetsgrad, slik at det ikke framgår om eventuell effekt gjaldt alle pasientene eller bare enkelte undergrupper, f.eks. de sykeste eller friskeste.
Når det gjelder effekter på fosteret, har det vært diskutert om tilfeller av kramper og pyridoksinavhengighet hos foster og nyfødte kan skyldes stort eller hyppig inntak av pyridoksin hos mor, alvorlig pyridoksinmangel eller arvelige metabolismeforstyrrelser. Flere kilder angir at pyridoksin anses ufarlig under graviditet (2, 5, 6) og det skal ikke være sett uheldige effekter etter bruk av opptil 10 ganger anbefalt dagsbehov til gravide (8).
Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.