Del denne artikkelen:
Facebook
Twitter
LinkedIn
NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel.
En lege henvendte seg til RELIS med følgende problemstilling: Pasient som ammer har fått soppinfeksjon rundt brystvorten. Behandling med soppkrem er ønskelig. Legen ønsker å vite hvilken krem pasienten bør bruke, særlig med tanke på å slippe å vaske av før amming.
Symptomene på candidainfeksjon på brystvorten og området rundt er ofte vedvarende røde og ømme brystvorter (1), samt strålende smerte i brystet under og etter amming (2, 3). En slik soppinfeksjon regnes for å være relativt sjelden. Vanlige råd mot såre brystvorter, slik som riktig ammeteknikk, lufttørking av brystene og avlastning av brystvortene med bruk av pumping, har ofte vært forsøkt uten at man har oppnådd noen bedring. Soppinfeksjonen kan oppstå etter en antibiotikakur, eventuelt kan trøske i barnets munn overføres til morens brystvorter (4). Sårhet og smerter som oppstår etter en periode med tilfredsstillende amming kan også være forårsaket av en soppinfeksjon (4).
Ved behandling av soppinfeksjon rundt brystvorten hos ammende har klotrimazol (Canesten, Fungisten, Klotrimazol), mikonazol (Daktar) eller nystatin (Mycostatin) vært brukt (36). Det anbefales å påføre soppmidlet etter vasking og lufttørking av brystet, fortrinnsvis etter amming. Det er noe usikkert om kremen bør vaskes av før neste amming. Smaken på kremen kan medføre at barnet vil vegre seg for å ta brystet, og i tillegg er det mulighet for at barnet kan svelge noe av kremen.
Vi har sett på data for absorpsjon av virkestoffene fra mage-tarmkanalen. Nystatin (Mycostatin) absorberes bare i liten grad (7) og kan således tenkes å være et førstevalg. Mengden av nystatin i et gram Mycostatin krem og salve tilsvarer mengden nystatin i en milliliter Mycostatin mikstur. Mycostatin krem inneholder derimot 265 mg propylenglykol pr. gram krem (8) og bør derfor vaskes av før neste amming.
Propylenglykol er toksisk i høye doser (9, 10), men ifølge Statens legemiddelkontroll synes det imidlertid ikke å være noen vesentlig risiko ved et daglig peroralt inntak på inntil 300 mg/kg over et begrenset tidsrom hos barn under 6 måneder (10). Mycostatin salve inneholder ikke propylenglykol og behøver derfor ikke vaskes av før amming. Klotrimazol (Canesten, Fungisten, Klotrimazol) og mikonazol (Daktar) absorberes i moderate mengder fra mage-tarm traktus (11). Klotrimazol ble tidligere gitt peroralt i behandling av systematiske soppinfeksjoner, men fordi stoffet viste seg å være toksisk og gi forholdsvis mye bivirkninger, er denne handlingen ikke lenger aktuell (11). Vi har ikke funnet noen undersøkelser som tar opp problemstillingen om det er nødvendig å vaske av rester av klotrimazol og mikonazol før amming, og blant leger og farmasøyter som vi har rådspurt er det delte meninger.
Hvis barnet i tillegg har trøske er det viktig med behandling for å hindre reinfeksjon av morens brystvorter (3, 4). Trøske i munnen hos barnet kan behandles med Mycostatin mikstur. Miksturen kan gis dråpevis eller fortynnes med vann og pensles på sårene (7).
Konklusjon
Såre brystvorter i forbindelse med amming er et realtivt vanlig problem. Sopp som årsak til dette regnes for å være sjelden, men bør behandles med en soppkrem. Vi anbefaler bruk av Mycostatin salve, da det ikke er nødvendig å vaske av denne før amming. Alternativt kan Canesten, Fungisten, Klotrimazol eller Daktar krem brukes, men det er her delte meninger om kremen bør vaskes av før amming eller ikke. Hvis barnet har trøske bør det behandles med Mycostatin mikstur for å forhindre reinfeksjon.
Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.