Del denne artikkelen:
Facebook
Twitter
LinkedIn
NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel.
Spørsmål
Vil langtidsbruk av nesespray/dråper (vasokonstriktorer) gi varige neseslimhinneforandringer, eller vil slimhinnen normaliseres etter seponering?
Svar
De mest anvendte slimhinneavsvellende midlene inneholder imidazolinderivatene oxy- og xylometazolin. De stimulerer alfa-adrenerge reseptorer og kontraherer motstandskar i neseslimhinnen. Effekten er redusert blodgjennomstrømning og nedsatt ødemdannelse (1, 2).
Overforbruk av disse legemidlene medfører risiko for toleranseutvikling (redusert varighet av effekt) og medikamentell rhinitt (‘rebound’-effekt). Toleranse overfor alfa-adrenerg stimulering kan oppstå allerede etter noen få dagers bruk av vasokonstriktorer. Man anbefaler derfor generelt ikke bruk i mer enn 10 dager om gangen. Patofysiologien bak ‘rebound’-effekten er ikke kjent, men beskrives som en tilstand med nasal hyperreaktivitet, økt histaminfølsomhet og oppsvulming av neseslimhinnen med histologiske forandringer (1, 2).
Klinisk kan man ikke skille mellom vasomotorisk og medikamentell rhinitt. Vasomotorisk eller idiopatisk rhinitt er betegnelsen på en tilstand med vekslende hevelse i neseslimhinnen og til dels vandig sekresjon. Årsaken kan være ubalanse i det autonome nervesystemet og forstyrrelse i reguleringen av tonus i arteriolene. Man tror at flere forhold kan resultere i denne tilstanden, blant annet alder, medikamenter, graviditet og hypotyroidisme (2).
Et forsøk med noen få friske forsøkspersoner viste at etter 30 dagers bruk av oxymetazolin nesespray utviklet man ‘rebound’-effekt, økt histamin-følsomhet som indikerer hyperreaktivitet i neseslimhinnen og redusert varighet av effekt (toleranseutvikling). To dager etter at man stoppet å bruke legemidlet ble nesetettheten borte hos forsøkspersonene, men hos enkelte vedvarte den økte følsomheten for histamin mer enn én måned.
Pasienter som har utviklet medikamentell rhinitt bør avslutte lokalbehandlingen med nesespray umiddelbart for å gi den skadde neseslimhinnen anledning til å normalisere seg, selv om man vil få uttalt nesetetthet. Man kan i såfall forsøke med et peroralt slimhinneavsvellende middel og/eller et antihistamin i starten. Mange vil ellers oppleve nesetettheten som så ubehagelig at de starter med nesesprayen igjen. Lokal og oral behandling med steroider har også vært brukt med hell, og bedring av symptomene kommer som regel innen 3-7 dager. Forutsetningen er at man slutter helt med vasokonstriktor og informerer pasienten om at steroidene kun lindrer symptomer og ikke helbreder tilstanden (1).
Det er også gjort forsøk for å følge opp pasienter som har utviklet medikamentell rhinitt og som sluttet med nesespray (1). Pasientene hadde brukt vasokonstriktor i 4 mnd. Ti pasienter ble behandlet med budesonid nesespray (400m g/dag) i 6 uker. Symptomene på nesetetthet og tykkelsen på neseslimhinnen ble redusert betydelig etter 14 dager. Økt histamin-følsomhet var tilstede inntil 6 mnd etter at vasokonstriktoren var seponert. Først etter 6 mnd syntes det som neseslimhinnen var normalisert og legemiddeltoleransen reversert (1).
Åtte av pasientene som hadde blitt fri for symptomer på medikamentell rhinitt, ble 13-19 mnd etter at de hadde stoppet med nesespray behandlet på ny med vasokonstriktor, dosering 3 ganger daglig i 7 dager. Pasientene utviklet i løpet av disse dagene nesetetthet på nytt og økt histamin-følsomhet ble påvist (1). Det ser dermed ut til at risikoen for å få medikamentell rhinitt på ny når man har hatt det tidligere, er klart økt.
Det er også vist at langtidsbruk av sprayer med innhold av benzalkoniumklorid forsterker symptomene på medikamentell rhinitt (1). Konserveringsmidlet er derfor fjernet fra enkelte av disse preparatene.
Konklusjon
Ved mistanke om medikamentell rhinitt bør pasienten med det samme avslutte all lokal behandling med vasokonstriktorer. Man bør også forsikre seg om at det ikke er andre årsaker til uttalt og langvarig nesetetthet. Pasienter som har hatt medikamentell rhinitt, vil etter hvert få normalisert neseslimhinne, selv om dette kan ta flere måneder. Det er viktig å informere pasienten om at selv noen få dagers behandling med vasokonstriktor kan utløse fenomenet på nytt.
Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.